Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1684 (2012-2013)
Innlevert: 29.08.2013
Sendt: 29.08.2013
Besvart: 05.09.2013 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): I Sandefjords Blad 29/8-13 forteller en pensjonist og bostøttemottaker om hvordan årets indeksøkning av hennes pensjon medfører at bostøtten reduseres og at hennes totale økonomiske livsgrunnlag dermed blir forverret.
Er dette et resultat av en villet politikk for mennesker som lever på beskjedne inntekter, og et utslag statsråden ikke har vært klar over eller tenker statsråden å gjøre noe med denne type resultat av endrede økonomiske betingelser?

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Bostøtte skal hjelpe dem som har lave inntekter og høye boutgifter til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. I 2013 er det budsjettert at det vil bli utbetalt 2 970 mill. kroner i bostøtte til i gjennomsnitt 120 000 husstander hver måned. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemidlet i den sosiale boligpolitikken.

Jeg mener man bør være varsom med å trekke generelle slutninger ut fra slike presseoppslag som det her er vist til. Videre er det vanskelig for meg, blant annet av hensyn til personvernet, å uttale meg om enkeltsaker i bostøtten. Mitt svar blir derfor gitt på generelt grunnlag.

Siden omleggingen av bostøtten i 2009 har satsene i bostøtten hvert år blitt oppjustert i takt med veksten i pensjonene. Denne praksisen har skjermet pensjonister og trygdede mot urimelige avkortninger i bostøtten. Samtidig er det slik at bostøtten er strengt behovsprøvd. Det er da rimelig at husstander med vekst i inntekt eller formue får noe mindre bostøtte utbetalt.

Hovedutfordringene i bostøtten er nå å få oppjustert satsene for boutgifter i takt med prisstigningen på boliger, og da spesielt for barnefamilier. Forslag om endrede satser og andre tilpasninger i bostøtten vil regjeringen eventuelt komme tilbake til i statsbudsjettet for 2014.