Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1687 (2012-2013)
Innlevert: 30.08.2013
Sendt: 30.08.2013
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 17.09.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke krav som må være oppfylt for at et slakteri godkjent for slakt av vilt også skal kunne tilby slakt av livdyr fra husdyrbesetningen?

Begrunnelse

Siden 2006, da samvirkeforetakene Gilde Norsk Kjøtt BA og Prior Norge BA ble slått sammen til Nortura SA, har Nortura rasjonalisert driften og redusert antall slakterier i Norge fra omlag 41 slakterier for ku og gris til nærmere 17.
Med stadig færre slakteri og desto lengre reiseavstand til nærmeste slakteri, så utfordres kravene til dyrevelferd ved transport stadig.
I Norge er det noen få viltslakteri godkjent for enten helårs- eller sesongdrift. Spørsmålet er om offentlige myndigheter er villig til å åpne for at disse kan tilby slakt av husdyr i tillegg til slakt for å utnytte viltslakterienes slaktekapasitet, kunne korte ned transporttid av livdyr til slakteri samtidig som dyrevelferden kan ivaretas.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Hygienekravene til slakterier er fastsatt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om nærings-middelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) og forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften). Forskriftene krever at slakterier skal godkjennes av Mattilsynet.

Når det gjelder hold, transport, oppstalling, driving og avliving mv. av dyr, er landbruks- og matministeren ansvarlig for regelverk om dyrevelferd gitt med hjemmel i dyrevelferdsloven.

Alle typer slakterier må rette seg etter regelverket om næringsmiddelhygiene og regelverket om dyrevelferd og dyrehelse. Dette gjelder store industrielle slakterier, mindre slakterier helt ned til gårdsnivå, sesongslakterier og mobile slakterier. Regelverket er utformet med sikte på at det kan anvendes faglig skjønn knyttet til omfang og driftsform ved de enkelte slakteriene.

Næringsmiddelhygieneforskriften fastsetter generelle hygieneregler som gjelder for alle slags næringsmiddelvirksomheter, også for slakterier. Animaliehygieneforskriften fastsetter særlige tilleggsregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (kjøtt, fiskerivarer, melk og egg).

Når det gjelder slakterier, er det ulike krav for slakterier avhengig av dyreartene de vil slakte. Det skyldes at slaktelinjer, innredning, utstyr og driftsrutiner mv. må være tilpasset de enkelte dyreartene, blant annet ut fra størrelse og slaktemetoder. Animaliehygieneforskriften har egne avsnitt med krav til anlegg for slakting, nedskjæring og videre behandling mv. av tamme hov- og klauvdyr (storfe, svin, sau, hest), fjørfe og haredyr, oppdrettsvilt og viltlevende vilt.

Det er ikke noe i veien for at et slakterianlegg kan utrustes og godkjennes for slakting av flere dyrearter eller at et slakterianlegg kan være sesongbasert eller mobilt. Dette vil i hvert tilfelle være avhengig av hvordan anleggseieren ønsker å drive, gitt at forskriftenes krav er oppfylt. Dette avgjøres i hvert tilfelle i en godkjenningsprosess mellom anleggseieren og Mattilsynet.