Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1688 (2012-2013)
Innlevert: 30.08.2013
Sendt: 02.09.2013
Besvart: 10.09.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Hva er årsaken til at støtten til krypsivprosjektet på Sørlandet er redusert med 0,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2013, og at prosjektet har fått beskjed om at de ikke vil få noe støtte til neste år?

Begrunnelse

Krypsiv er en av de største miljøutfordringene i vassdragene på Sørlandet. Planten vokser flere steder så kraftig at hele elver og innsjøer fylles av tett plantemasse. Bade- og fiskeplasser blir ødelagt. Båtferdsel blir vanskelig eller umulig. Kraftverksinntakene tettes igjen, og gyteplassene til laksen er truet. Problemet gjør det umulig å oppfylle forpliktelsene iht. vannforskriften.
I 2011 fikk prosjektet 3 millioner kroner over statsbudsjettet til kampen mot krypsivet. Dette var resultatet av et folkelig opprop fra samtlige kommuner og fylkeskommuner i Agder. Prosjektet fikk samme beløpet året etter. Men i år har de fått beskjed om at bevilgningen blir kuttet med 0,5 millioner kroner. Samtidig får de beskjed om at vi ikke vil få noe støtte til neste år.
Det er Krypsivprosjektet på Sørlandet som er satt til å lede an i kampen mot krypsivet. Målet til prosjektet er å finne årsakene til veksten, og å fjerne krypsivet i de verst rammede områdene. Prosjektet er et samarbeid mellom privat næringsliv, og statlig og kommunal forvaltning. Omtrent en fjerdedel av finansieringen kommer fra private og kommunale kilder. Krypsivprosjektet er en suksess, men det er et stykke igjen før de er i mål.
Etter møysommelig arbeid er det nå etablert et dyktig og internasjonalt forskningsteam på krypsiv. Det forskes på kjemiske og fysiske metoder for å fjerne krypsivet. Det forskes på effekter av krypsivet på laks og livet ellers i vassdragene våre. Utbredelsen av krypsivet overvåkes ved flyfotografering, og det forskes på metoder for å registrere krypsivet automatisk. Det store spørsmålet er likevel hva årsaken til økningen av krypsivet er. Prosjektet mener at de nå står på nippet til å løse gåten. I 2012 fikk de sin første krypsivdoktor, og dette arbeidet kan utgjøre grunnlaget for å finne det endelige svaret. Det ville vært dårlig bruk av skattepenger å dra teppet under dette arbeidet nå.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Eg er einig i at det er viktig med tiltak for å hindre vidare spreiing av invaderande krypsiv og redusere negative påverknader for vasskvalitet, naturmangfald og friluftsliv. Difor er det gitt midlar til tiltak mot krypsiv over Miljøverndepartementets budsjett for ein tidsperiode på tre år.
For å få utbytte av tiltak mot ein invaderande art, bør satsinga gå over ei viss tid. Miljøverndepartementet har i fyrste omgang meint at lengda på denne satsinga i alle fall bør strekkje seg over tre år (2011-2013). Midlar til krypsivprosjektet i 2013 vert teke frå løyvinga til ”Generell vassforvaltning” og må difor sjåast i samanheng med dei andre aktivitetane som denne posten skal finansiere. Forslaget om redusert løyving i 2013 (frå 3,0 til 2,5 mill. kr) har såleis bakgrunn i prioritering av tiltak innan heilskapeleg vassforvaltning. Dette gjeld blant anna gjennomføring av vannforskrifta på sentralt, regionalt og lokalt nivå og styrking av aktivitet knytt til ny og eksisterande vasskraft. Det vil bli laga ein rapport om resultata frå krypsivprosjektet for perioden 2011-2013. Denne vil bli lagt til grunn for ei vurdering av om prosjektet skal vidareførast for ei avgrensa tidsperiode. Ei samla vurdering og avgjerd om eventuelle bevillingar til krypsiv vil takast av Miljødirektoratet våren 2014.