Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1695 (2012-2013)
Innlevert: 03.09.2013
Sendt: 03.09.2013
Besvart: 06.09.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Kan utenriksministeren redegjøre for hjemmelen/bakgrunnen for hvorfor norske bedrifter som ikke produserer våpen eller ammunisjon ikke får forlenget eksportlisensen til Egypt, og om det er riktig at Norge er eneste land i verden som har innført handelsrestriksjoner på denne typen materiell?

Begrunnelse

Høyre er gjort kjent med at et firma som utvikler programvare for laboratoriemålinger, som ikke kan brukes til å undertrykke egen befolkning, ikke får videreført sin eksportlisens til Egypt.
Utenriksdepartementet skal ha trukket tilbake eksportlisensen til firmaet ISPAS as i det øyeblikket dette norske firmaet skulle sende produktet til kunder i Egypt. Firmaet har investert mye tid og penger for å få programvaren på plass og dette skaper derfor en likviditetsmessig vanskelig situasjon.
Seksjon for eksportkontroll skal så langt ikke ha klart å vise til hvilken paragraf de benytter når de stopper denne leveransen.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg takker for spørsmålet fra representanten Schou, som gir meg en god anledning til å redegjøre for hvorfor vi mente det var riktig å tilbakekalle inngåtte lisenser til Egypt i lys av utviklingen i landet. Først vil jeg gjerne få understreke at denne saken ikke dreier seg om handelsrestriksjoner, slik det antydes i spørsmålet fra Schou. Den handler om utøvelse av en ansvarlig og streng eksportkontroll for både forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i et land preget av eskalerende uro og intern væpnet konflikt. Dette er en praksis som er forankret i Stortinget gjennom mange tiår.

Norge har en stor og kompetent forsvarsindustri, som har opplevd betydelig vekst de siste årene, også i nye markeder. Dette er gledelig, og noe Regjeringen aktivt har medvirket til gjennom et nært og aktivt samarbeid, slik vi annonserte i St. meld. nr. 38 (2006-2007) om Forsvaret og Industrien – strategiske partnere. Det er samtidig svært viktig at dette skjer innenfor de tydelige rammer et sterkt og effektivt eksportkontrollregime stiller opp. Dette regimet skal sikre at norske våpen og annet materiell til militært bruk eksporteres i tråd med de intensjonene Stortinget har definert, og det tilligger Utenriksdepartementet å sikre dette gjennom å utstede lisenser til eksport.

Endringer i det internasjonale bildet vil noen ganger føre til at man kan åpne for eksport til markeder som tidligere har vært lukket for norsk forsvarsindustri. Andre ganger kan negative utviklingstrekk i et land eller i et regionalt konfliktbilde medføre at man strammer inn politikken. Dette er et forhold som er vel kjent for aktørene i dette markedet, som vi også har nær dialog med.

Kontrollen med eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, det vil si sivile varer som også har viktige militære anvendelsesmuligheter, er hjemlet i Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi mv. samt Utenriksdepartementets forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester av 19. juni 2013. Utenriksdepartementets retningslinjer fastsetter nærmere prinsipper for behandlingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål. Retningslinjene kommer også til anvendelse når det gjelder søknader om eksportlisens for flerbruksvarer til militær sluttbruk.

På bakgrunn av de dramatiske hendelsene og urolighetene i Egypt, besluttet jeg i august å tilbakekalle eksportlisenser for forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk til Egypt. Beslutningen er hjemlet i forskriftenes § 25, hvor det blant annet heter at «lisens kan også tilbakekalles, suspenderes, eller begrenses dersom det fremkommer nye opplysninger eller de politiske eller faktiske forhold i mottakerstaten eller området endres, og dette vesentlig endrer grunnlaget for lisensen». Jeg mener at det er rimelig å hevde at både maktovertakelsen i Egypt, der den egyptiske Hæren spilte en nøkkelrolle, og den omfattende voldsbruken mot politiske motstandere og andre sivile som fulgte, kan sies å være et eksempel på at «de faktiske forholdene i mottakerstaten er endret». Det er viktig for eksportkontrollregimets troverdighet at man da handler i tråd med intensjonen, også når utviklingen går i gal retning.

Regjeringen kommer ikke til å innvilge eksportlisens for forsvarsmateriell eller flerbruksvarer for militær bruk i Egypt under de rådende omstendigheter.

Jeg ser at representanten Schou antyder at Norge skal være det «eneste land i verden» som har innført slike restriksjoner. Nå er det riktignok slik at Norge definerer sin egen eksportkontrollpolitikk, som flere ganger har vist seg strengere enn den andre land praktiserer. I dette tilfellet stemmer det imidlertid ikke at vi er alene. Flere EU-land også har samme tilnærming. Som et eksempel har Storbritannia nylig annonsert tilbaketrekking av hele 49 tidligere innvilgede eksportlisenser til Egypt.

Skal man stå opp for demokrati og menneskerettigheter, må vi erkjenne at det av og til kan oppstå enkelte konflikter med norske næringsinteresser. Jeg tror likevel vi står oss på å holde oss til et strengt, tydelig og forutsigbart regime for eksport av våpen og militært materiell. Både som utenriksminister og tidligere forsvarsminister er min erfaring at det er lettere å forsvare et aktivt engasjement for norsk forsvarsindustri ute når man vet at denne er forankret i et etisk gjennomtenkt eksportregime hjemme. Av samme grunn har Norge engasjert seg aktivt i å få til en internasjonal avtale om våpenhandel, som skal trekke opp sterkere, felles regler på dette området. Arbeidet ble kronet med seier 2. april i år. Jeg vil bruke anledningen til å minne om at Regjeringen har oversendt Stortinget en Prop. S om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Våpenhandel (Arms Trade Treaty, ATT), og håper at Stortinget vil ha anledning til å behandle denne raskt. På den måten vil Norge, som en primus motor i arbeidet med å få til ATT, også være tidlig ute med å ratifisere avtalen.