Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1718 (2012-2013)
Innlevert: 19.09.2013
Sendt: 19.09.2013
Besvart: 26.09.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Det viser seg at studenter som trenger ekstra hjelp på grunn av en funksjonshemming blir forskjellsbehandlet med bakgrunn i om de har arbeidsavklaringspenger eller ikke.
Mener statsråden at det er et vedtak om arbeidsavklaringspenger som skal danne grunnlaget for om studenter som trenger for eksempel notathjelp skal kunne få innvilget dette?

Begrunnelse

Det viser seg at studenter som studerer, og som har en funksjonshemming blir forskjellig behandlet ut i fra hvor de kommer fra i landet. I ett tilfelle så er en student som er døv og som har gjennom tilretteleggingstjenesten fått vite at hun får avslag på notathjelp. En blir da fortalt at hun må skrive flyttemelding fra en plass i landet til Oslo da de ser lettere på notathjelp og arbeidsavklaringspenger. De forklarer det også med at de studentene som har arbeidsavklaringspenger, får dermed lettere positive vedtak på for eksempel notathjelp. Dette blir veldig urettferdig for studenter som trenger tilrettelegging av ulik grad for å gjennomføre studier, men som ikke har vedtak på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg har fått opplyst fra Kunnskapsministeren at det skal legges til rette for et likeverdig og tilgjengelig læringsmiljø for alle studenter i høyere utdanning. I utgangspunktet er det studieinstitusjonen som står ansvarlig for å tilrettelegge for studenter som gjennomfører ordinær utdanning. Etter universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd, skal universiteter og høyskoler, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Institusjonenes plikt til å legge til rette må ivaretas innenfor den økonomiske rammen de har til disposisjon. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studiet. Det kan variere i hvilken grad institusjonene innvilger notathjelp. Dette er enkeltavgjørelser det tilligger institusjonene å avgjøre og som Kunnskapsdepartementet dermed ikke går inn i.

I en del tilfeller yter Arbeids- og velferdsetaten bistand til studenter. Som hørselshemmet vil man i en undervisningssituasjon kunne få tilrettelagt undervisningsrommet med ergonomiske tiltak og hørselstekniske hjelpemidler i tillegg til høreapparat. Videre administrerer tolketjenesten i Arbeids- og velferdsetaten tolking i høyere utdanning. Utgiftene til tolk til døve dekkes av folketrygden når det er behov for tolk i forbindelse med utdanning. Retten til disse ordningene vurderes uavhengig av om brukeren mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller ikke.

En AAP-mottaker kan ta utdanning dersom dette anses som nødvendig og hensiktsmessig for å sette bruker i stand til å skaffe seg eller beholde et arbeid som han eller hun kan utføre. I de tilfeller hvor utdanning er et arbeidsrettet tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, kan etaten yte bistand som sikrer at brukeren får den oppfølgingen som er nødvendig for å kunne gjennomføre tiltaket, herunder kan det gis tilbud om praktisk bistand gjennom en mentor.

Den generelle tilretteleggingsplikten til utdanningsinstitusjonen, samt tolkehjelp og tilbud om hjelpemidler fra Arbeids- og velferdsetaten, omfatter alle studenter uavhengig av om de mottar AAP eller ikke.