Skriftlig spørsmål fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:17 (2013-2014)
Innlevert: 24.10.2013
Sendt: 25.10.2013
Besvart: 07.11.2013 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Janne Sjelmo Nordås (Sp)

Spørsmål

Janne Sjelmo Nordås (Sp): Hvilken rente må man ned på for å spare milliardbeløp i Ryfast-prosjektet, hvordan vil statsråden få dette til, og kan statsråden gi en oversikt over besparelser for prosjektet ved ulike rentesatser?

Begrunnelse

Statsråden sier til Stavanger Aftenblad 20. oktober 2013 at "bare når det gjelder Ryfast, vil nye og bedre lånebetingelser kunne spare bilistene for milliarder."
I dag tar Ryfast-prosjektet opp lån til en rentesats på omkring 2 prosent.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Gjennom behandlingen av Prop. 109 S (2011-2012) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinansiering av Ryfast-prosjektet. I proposisjonen er det lagt til grunn samlede bompengeinntekter på om lag 9,9 mrd. kr i 2012-prisnivå. Om lag 4,8 mrd. kr er forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 4,7 mrd. kr til å dekke lånerenter og om lag 0,4 mrd. kr til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet. I beregningene er det lagt til grunn en lånerente på 6,5 pst. uten krav til rentebinding og en bompengeperiode på om lag 20 år. Finansieringsplanen er videre basert på en rekke forutsetninger om utbyggingskostnader, trafikkgrunnlag, gjennomsnittlig inntekt pr. kjøretøy m.m.

Bompengeselskapenes lån er tatt opp på ulike tidspunkter og med ulike vilkår. Pr. 31.12.12 hadde bompengeselskapenes låneportefølje en vektet gjennomsnittlig rente inkludert ulike rentesikringer på 3,41 pst.

Lave nominelle lånerenter trenger imidlertid ikke bety at det enkelte bompengeselskap samlet sett står overfor lave kapitalkostnader når også kostnadene ved rentesikring tas med. Hvorvidt det enkelte bompengeselskap benytter seg av ulike finansielle instrumenter for å oppnå større grad av sikkerhet knyttet til framtidige forpliktelser varierer. Selskapene kan velge å inngå rentesikringsordninger, fastrenteavtaler eller rentebytteordninger for deler eller hele låneporteføljen. Som eksempel kan nevnes Hardangerbrua AS som pr dags dato har ei vektet effektiv rente på sine lån på 2,28 pst. Ved opprettelsen av selskapet ble det fra statens side stilt krav om rentesikring av selskapets gjeld og det ble inngått en rentebytteavtale som sikrer selskapet en maksimal rente på 4,31 pst. Kostnaden ved denne rentebytteavtalen er med dagens lave rentenivå i samme størrelsesorden som rentekostnadene. Fra statens side blir det i dag ikke stilt krav om slik sikring av framtidige betalingsforpliktelser.

Bompengeselskapet Ryfast AS er ennå i en tidlig fase der kun en mindre del av forutsatt låneopptak er gjennomført. Den effektive lånerenten på Ryfast AS sin låneportefølje er i dag om lag 2,3 pst. noe som historisk sett må anses som lavt.

Dersom den faktiske lånerenten reduseres fra 6,5 pst. til gjennomsnittlig 5,5 pst. for bompengeperioden, reduseres renteutgiftene i 2012-prisnivå med om lag 1,3 mrd. kr. Med 4,5 pst. lånerente reduseres renteutgiftene med om lag 2,3 mrd. kr, mens de reduseres med om lag 3,1 mrd. kr dersom lånerenten settes til 3,5 pst. Skulle bompengeselskapet oppnå en så lav gjennomsnittlig rente som 2,3 pst. på hele låneopptaket gjennom hele bompengeperioden, reduseres renteutgiftene med om lag 3,9 mrd. kr i 2012-prisnivå. I beregningene er det forutsatt at de andre finansieringsforutsetningene ikke endres.

Samferdselsdepartementet vurderer for tiden rammebetingelsene for gjennomføring av vegprosjekter. Der det er aktuelt med bompengefinansiering, bør minst mulig av bompengeinntektene gå til å betale renter og innkrevingskostnader.

I sin politiske plattform viser regjeringspartiene til en rekke tiltak som vil kunne bidra til reduserte kostnader for bompengeprosjekter. Blant annet vises det til at det skal satses på større og mer sammenhengende prosjekter og at det skal innføres krav om obligatorisk bompengebrikke. Statlig garanti for lån som tas opp til utbyggingsprosjekter er et annet tiltak som vil bidra til betydelig lavere rente i mange prosjekter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av tiltak på en egnet måte.