Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:41 (2013-2014)
Innlevert: 31.10.2013
Sendt: 01.11.2013
Besvart: 11.11.2013 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva vil samferdselsministeren gjøre for å få til et internasjonalt samarbeid for å opprettholde gode lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten?

Begrunnelse

NRK har i flere nyhetssaker meldt om situasjonen i Norwegian. Med nye baser presses lønningene kraftig ned. Det rapporteres om lønninger helt ned i 3000 kroner måneden. Luftfarten har kommet i en situasjon med usunn konkurranse der man på sikt vil få et så sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår at sosial dumping ikke bare går ut over de ansatte, men også over sikkerheten i luftfarten.
Ansattes organisasjoner krever nå at regjeringen sørger for at det blir mulig å opprettholde lønns- og arbeidsvilkår på skandinavisk nivå for selskapene som for alle formål hører hjemme i Skandinavia.
Luftfarten er en internasjonal bransje. Det er derfor nødvendig med sterkt internasjonalt samarbeid for å sørge for både lønns-, arbeids- og sikkerhetsspørsmål. Den norske regjering har et viktig ansvar for å gå foran i disse spørsmålene.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det korte svaret på spørsmålet er at jeg i første omgang vil skrive et brev til EU-kommissæren med ansvar for transportpolitikk. Siden brevet ennå ikke er skrevet kan jeg ikke gå i detalj om innholdet.

Utgangspunktet er at åpningen av det europeiske luftfartsmarkedet fra 1990-tallet og frem til i dag har skapt mange nye arbeidsplasser og et helt nytt transporttilbud som svært mange nordmenn og andre europeere nyter godt av. Samtidig er jeg ikke fremmed for at en bransje med så hard konkurranse vil utfordre de grensene som følger av nasjonale og felleseuropeiske regler.

For å bidra til at de flyselskapene som er flinkest når frem i konkurransen er jeg opptatt av å sikre lik og rettferdig tolking og håndheving av det regelverket som finnes gjennom internasjonalt samarbeid. Det er viktig at de beste ikke blir utkonkurrert av aktører som ikke respekterer de spillereglene som finnes. Dersom det skulle vise seg å være nødvendig bør vi også gå inn for nye internasjonale ordninger som underbygger dette.

Når det gjelder forholdet mellom europeisk luftfart som sådan og flyselskaper fra andre deler av verden, er jeg først og fremst opptatt av å unngå et usunt kostnadsmessig ”race to the bottom”. Jeg har ikke grunnlag for å si at det er i ferd med å skje. Samtidig er det viktig at europeiske luftfartsmyndigheter følger nøye med og tar fortløpende stilling til om avveiningen er god mellom innovasjon og konkurranse på den ene siden og behovet for å opprettholde en europeisk luftfartsindustri med en sunn lønnspolitikk på den andre.

Jeg vil understreke at det ikke er grunnlag for å hevde at lønninger som er lave etter europeisk målestokk faktisk fører til redusert sikkerhet. Men jeg er enig i at det er et mulig motsetningsforhold mellom arbeidsbelastning og sikkerhet. Jeg er derfor enig i at Norge har et ansvar for å bidra til at det etableres og opprettholdes systemer som er i stand til å fange opp og avbøte eventuelle farer som skyldes arbeidsforholdene i luftfarten.

Avslutningsvis finner jeg grunn til å nevne at regelverket er det samme i dag som det har vært under 8 år med rødgrønt styre.