Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:48 (2013-2014)
Innlevert: 01.11.2013
Sendt: 04.11.2013
Besvart: 19.11.2013 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Mener landbruks- og matministeren at det er viktig å prioritere å jobbe for å stanse de farlige klimaendringene, som en del av arbeidet for å sikre hele verdens befolkning mat, av hensyn til utviklingslands bønder som opplever hyppigere tørke?

Begrunnelse

Landbruks- og matministeren har i VG 16. mai 20011 uttalt: - Jeg synes det er kommet flere og flere argumenter for å være kritisk til den propagandaen regjeringen leverer. Det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Regjeringens politiske plattform slår fast at regjeringen vil føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. Regjeringen vil styrke satsingen på forskning og miljøteknologi. Som medlem av regjeringen stiller jeg meg helt og fullt bak denne prioriteringen.

Målet er at Norge gjennom en strategisk innretning av utviklingssamarbeidet skal bidra til et bærekraftig landbruk basert på en helhetlig arealforvaltning og en best mulig utnyttelse av de biologiske ressursene. Klimarobuste dyrkingsmetoder må kontinuerlig kompletteres med mer klimatilpassede vekster og frø. Gjennom internasjonalt samarbeid under FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO) forplikter landene seg til å forvalte og sikre at bønder og forskere har tilgang til plantemateriale med klimarobuste egenskaper.

Ved forvalting av norske skoger er klimapolitiske målsetninger i stor grad sammenfallende med næringspolitiske målsettinger. Her slår regjeringens politiske plattform fast at regjeringen vil ”legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger”. Dette punktet må sees i sammenheng med regjeringsplattformens punkter om å ”utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket” og å ”legge til rette for å øke avvirkningen av norsk skog”.

Å legge større vekt på klimapolitiske målsetninger i forvaltningen av norske skoger betyr i praksis at vi i større grad må:

• Sikre nødvendig infrastruktur for å øke tilgjengeligheten til den fornybare skogressursen.

• Utnytte potensialet for økt bruk av fornybar bioenergi fra skog.

• Øke bruken av trevirke i bygninger og byggverk som erstatning for mer klimabelastende materialer. Når vi bygger i tre, lagres også karbon gjennom hele byggets levetid.

• Sikre bærekraftig langsiktig ressursutnyttelse, hvor tilveksten er større enn uttaket, og hvor det legges til rette for økt skogproduksjon ved skogplanting, skoggjødsling og andre relevante skogskjøtseltiltak.

Ifølge FNs klimapanels 4. hovedrapport ”vil bærekraftig skogforvaltning som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager, samtidig som det årlig høstes av skogressursen til materialer, fiber og bioenergi, gi størst langsiktig klimanytte”.

Denne konklusjonen er i samsvar med Klimaforliket (Innst. 390 S 2011-2012).