Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:93 (2013-2014)
Innlevert: 19.11.2013
Sendt: 19.11.2013
Besvart: 26.11.2013 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Mitt spørsmål må tolkes innenfor rammen av kultur- og kunnskapsinstitusjoners selvsagte faglige integritet og frie valg av uttrykksform og virkemidler:
Mener statsråden det setter grunnlovsjubileet i en korrekt kontekst, når 1 % MC-klubben Hells Angels benyttes i en utstilling for å belyse Grunnlovens frihetsideal - samtidig som et samlet storting og justismyndighetene iverksetter tiltak for å motvirke dette miljøet?

Begrunnelse

Kulturhistorisk museum i Oslo melder at (http://www.na24.no/article3710236.ece) de som en del av markeringen av grunnlovsjubileet vil inkludere elementer fra 1 %-MC-klubben Hells Angels i sin utstilling «Ja, vi elsker frihet». Det framholdes at Hells Angels i Oslo vil spille en viktig rolle i utstillingen. Museet er underlagt Universitet i Oslo.
Museets begrunnelse for å benytte Hells Angels, er å utfordre frihetens yttergrenser. Det er et prisverdig og spennende utgangspunkt. Samtidig er det viktig å ikke bli blendet av en eksotisk oppfatning av at 1 %-MC-miljøet representerer et positivt frihetsbegrep.
For det første har et enstemmig Storting fastslått at 1 % MC-miljøet forbindes med alvorlig kriminalitet (Meld. St. 7 (2010–2011)), og har enstemmig vedtatt at det skal utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet med å bekjempe 1 %-klubbene (Dokument 8:173 S (2010–2011)). Kripos omtaler 1 % MC-miljøet som et av de best organiserte kriminelle nettverkene i Norge.
For det andre er mange 1 %-MC-medlemmer dømt for narkotikaforbrytelser. For få dager siden ble eksempelvis syv Hells Angels tilknyttede menn funnet skyldige i en stor narkotikasak av Hålogaland lagmannsrett. Tre av disse er fullverdige Hells Angels medlemmer, herunder den antatte lederen av organisasjonen i Norge. En relevant problemstilling er hvem som representerer frihetsbegrepet i slike saker - er det lovbryter eller er det misbruker/pårørende?
For det tredje er mange 1 %-MC-medlemmer dømt for voldsutøvelse. Målt opp mot utstillingens formål er det en relevant avveining hvem som representerer frihetsbegrepet i voldssaker - er det voldsutøver eller er det voldsoffer?
En annen dimensjon er at kvinner eller fargede personer ikke kan bli fullverdige medlemmer i 1 %-MC-klubbene. I relasjon til grunnlovens samfunnsbyggende funksjon og den generelle samfunnsutviklingen, er det derfor grunn til å undres over at frihetsperspektivet brukes som begrunnelse for at Hells Angels som organisasjon har en plass i grunnlovsjubileet.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Anders Werp om det setter Grunnlovsjubileeet i en korrekt kontekst når Kulturhistorisk museum benytter elementer fra 1 % MC-klubben Hells Angels i en utstilling som skal belyse Grunnlovens frihetsideal.

Som spørsmålsstiller helt riktig påpeker, har Stortinget enstemmig fastslått at 1 % MC-miljøet forbindes med alvorlig kriminalitet. Det kan ikke være tvil om at kriminalitet er uforenelig med det frihetsbegrepet som den norske grunnloven er tuftet på, et frihetsbegrep som med opphav i klassisk rettstenking nettopp bygger på rettsstatens vern av den enkelte borger.

Representanten Werp vil, slik jeg forstår det, løfte en større debatt som handler om hva som er innenfor de grensene for frihet som vårt samfunn setter opp. Som han selv påpeker i spørsmålet, skal kunnskapsinstitusjonene ha faglig frihet. Dette gjelder også museene.

Universitetet i Oslo (UiO) er ett av universitetene med et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer, vitenskapelige samlinger samt publikumsutstillinger. Kulturhistorisk museum er en del av UiO, og er derfor omfattet av universitets- og høyskolelovens bestemmelser om faglig frihet og ansvar. Dette innebærer at ingen kan gi pålegg eller instruks om innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5. For øvrig skal UiO og Kulturhistorisk museum utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater blant annet i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

Kulturhistorisk museum har ansvar for selv å velge sin uttrykksform i tråd med dette. Universitetet og museet skal også bidra til samfunnsdebatt, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-3 bokstav f. Dette kan innebære at det kommer frem ideer og synspunkter mange ikke er enige i, som kan virke provoserende eller til og med støtende. Så lenge slike synspunkter ikke er i strid med norsk lov har alle rett til å fremme dem, og andre har rett til å diskutere dem.

Samtidig er det et reelt dilemma for liberale demokratier når de konfronteres med organisasjoner som eksplisitt eller i praksis bryter med demokratiets verdigrunnlag. Uten sammenligning med denne konkrete saken for øvrig, mener jeg det var mye klokt i statsminister Oddvar Nordlis svar til SV-representanten Reidar T. Larsen i spørretimen 5. mai 1976. Lars spurte om ikke Norge burde innføre et forbud mot dannelse av «nazistiske og rasistiske partier». Nordli avviste klart og tydelig et forbud basert på organisasjoners ideologiske overbevisning: «Det ville være et tragisk paradoks,» sa han, «om det frie norske folkestyret må ofre noen av sine viktigste trekk, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, i kampen mot de ideologier som prøver å ødelegge disse frihetene». Og, la han til: «Om dette skjedde, ville det kunne sies at de autoritære retninger beseiret oss innenfra.» Grunnlovens paragraf 100 sier at ”Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.” Dette er kjernen i den norsk friheten og ytringsfriheten. Samtidig har denne friheten intet rom for kriminelle handlinger.

Grunnlovsjubileet innebærer en feiring av ytringsfriheten, og jeg syns det er positivt at universiteter, inkludert museene, og høyskolene deltar i en slik markering. Samtidig

mener jeg det er avgjørende at både politikere og borgere deltar i debatten om ytringsfriheten, men jeg mener det beste utgangspunkt for en slik debatt er frie institusjoner og frie samfunnsborgere.