Skriftlig spørsmål fra Johnny Ingebrigtsen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:126 (2013-2014)
Innlevert: 26.11.2013
Sendt: 27.11.2013
Besvart: 04.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Johnny Ingebrigtsen (SV)

Spørsmål

Johnny Ingebrigtsen (SV): I svar til Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med budsjettbehandlingen skriver Finansdepartementet at 8 til 10 000 mennesker vil tape i gjennomsnitt en halv månedslønn på kutt i ordningen for statsgaranti ved konkurs.
Hvor mange kroner utgjør dette i gjennomsnitt per menneske, hvor store vil de største tapene være og hvor stor andel av de som faktisk har krav på støtte etter ordningen vil tape som følge av regjeringens forslag til kutt?

Begrunnelse

Det å miste jobben sin i en konkurs er veldig dramatisk for folk. Da er det viktig at ikke den økonomiske situasjonen blir gjort enda verre enn den er i dag. I sitt forslag til statsbudsjett skriver regjeringen at de vil foreta noe som omtales som ”regelverksforenklinger” i ordningen for statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. I realiteten er det omfattende kutt i ordningen regjeringen foreslår, ikke ”regelverksforenklinger”.
Målet med ordningen er, ifølge den rød-grønne regjeringens budsjettforslag,

"å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Ordningen dekker i utgangspunktet alle arbeidsforhold hvor det betales arbeidsgiveravgift til folketrygden."

I sitt svar til Sosialistisk Venstreparti skriver Finansdepartementet at de som rammes av det som er faktiske kutt, ikke ”regelverksforenklinger” slik regjeringen skriver i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, kommer til å tape i gjennomsnitt en halv månedslønn.
Dette er snakk om mellom 8 000 og 10 000 mennesker, av de totalt 15 000 som årlig søker lønnsgaranti. Videre skriver departementet at mellom 25 og 35 prosent av kravene bortfaller som følge av at søkeren har fått ny jobb eller annet.
Det kan tyde på at nær sagt samtlige søkere med krav kommer til å tape økonomisk på regjeringens forslag.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Jeg vil innledningsvis understreke at jeg er enig i at det å miste jobben i forbindelse med en konkurs kan oppleves som dramatisk. Den statlige lønnsgarantiordningen er en viktig ordning som bidrar til å sikre arbeidstakerne i en slik situasjon, og det ønsker regjeringen at den fortsatt skal være.

Jeg vil også understreke at det ikke skal gjøres noen endringer når det gjelder lønnsgarantiens dekning av lønn som er opptjent forut for konkursen, det vil si for arbeid som faktisk har blitt utført. I statsbudsjettet har regjeringen likevel foreslått visse begrensninger av dekningsperioden for enkelte typer krav.

Det foreslås blant annet å begrense dekningen av krav som opptjenes etter konkursen til én måned, regnet fra konkursåpningstidspunktet. Denne endringen anslås å få betydning for ca. 55 til 65 prosent av de som søker om lønnsgarantidekning. Med utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås tall for gjennomsnittlig månedslønn for 2012, vil begrensningen i gjennomsnitt beløpe seg til ca. 19 000 kroner. For de arbeidstakerne som blir berørt, gjelder imidlertid dagpengeordningen på samme måte som for andre som av ulike grunner står uten arbeid. Det reelle inntektstapet vil dermed ikke være større enn differansen mellom deres utestående lønnskrav og dagpengedekningen.

Det må også nevnes at eventuelle utestående krav utover det som dekkes over lønnsgarantien, fremdeles vil være fortrinnsberettigede fordringer i konkursboet. Dette innebærer at arbeidstakerne kan fremme sine krav i konkursboet, og få dem dekket der i den utstrekning det er midler til det.