Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:173 (2013-2014)
Innlevert: 05.12.2013
Sendt: 06.12.2013
Besvart: 17.12.2013 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Før jan. 2011 fikk etterlatte over 67 år automatisk omregnet pensjonen så den ble korrekt. Etter rutineendringen omregnes bare grunnpensjonen og den enkelte må selv søke for å se om de har rett på økt tilleggspensjon. Følgebrevet blir ikke forstått av mange og et ukjent antall etterlatte taper i pensjon. Oppdages feilen, får de ikke etterbetalt mer enn tre måneder, melder NRK.
Hvis dette er korrekt, hva vil statsråden gjøre for at etterlatt skal få korrekt pensjon og at de som har tapt, får full etterbetaling?

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Det er beklagelig at mange etterlatte over 67 år ikke har fått den pensjonen de kan ha krav på. Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert meg om at de nå arbeider med å identifisere personer som kan ha rett til høyere pensjon, men som ikke har søkt om dette. Etaten vil så snart som mulig på ny kontakte disse pensjonistene.

Hver enkelt vil få vurdert sin sak individuelt og dersom vilkårene for høyere alderspensjon er oppfylt, vil de få etterbetalt inntil tre år tilbake i tid, slik loven åpner for. Dette gjelder også de som har søkt for sent fordi de ikke forstod at de kunne ha krav på dette tidligere.

Tidligere ble pensjonssakene behandlet ved det lokale trygdekontoret. Etter innføringen av NAV-reformen fant saksbehandlingen sted ved det enkelte NAV-kontor. Mye av saksbehandlingen besto i manuelle rutiner, og arbeidet var til en viss grad basert på lokalkunnskap. Det forekom også enkelte variasjoner i hvordan det enkelte kontoret behandlet sakene. Dette kan ha resultert i at enkelte personer med rett til tilleggsytelse som etterlatt ikke ble fanget opp umiddelbart. Tidligere praksis var forskjellig avhengig av om avdøde hadde pensjon eller ikke. Når avdøde ikke var pensjonist, måtte gjenlevende fremme søknad, men enkelte lokalkontor igangsatte likevel saksbehandling uten at vedkommende hadde framsatt krav eller fremmet søknad.

Det er et utgangspunkt at den som mener å ha rett til en ytelse, selv må sette fram krav. Dette følger direkte av folketrygdloven § 22-13 første punktum, der følgende framgår: ”For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav.”

Jeg forutsetter at Arbeids- og velferdsetatens brev er forståelige, slik at det i minst mulig grad oppstår misforståelser. Det må naturligvis framgå med tilstrekkelig tydelighet når det er forutsatt at man må sende inn en søknad. Direktoratet har orientert meg om at det er igangsatt et arbeid for å gjøre informasjonen til den aktuelle målgruppen mer forståelig. Direktoratet har også orientert meg om at de nylig har innført en rutine der de som ikke har søkt om gjenlevendepensjon innen en måned, vil motta en påminnelse.

For at et feilutbetalt beløp skal kunne kreves tilbake fra en bruker, må som hovedregel brukeren ha utvist en viss grad av uaktsomhet. I disse tilfellene kan hele beløpet kreves tilbakebetalt. Tilsvarende gjelder for Arbeids- og velferdsetaten. Dersom etaten har gjort en feil av en viss alvorlighetsgrad, er også Arbeids- og velferdsetaten forpliktet til å etterbetale for en lengre periode enn tre måneder. Av regelverket følger det også at brukere som ikke har satt fram krav, som følge av at Arbeids- og velferdsetaten har gitt misvisende eller mangelfulle opplysninger, kan gis etterbetaling for opptil tre år før kravet ble satt fram. Det kan også gis etterbetaling opp til tre år dersom den som har rett til ytelsen åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere.

På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor anser jeg det ikke som aktuelt å gjeninnføre en praksis der etterlatte over 67 år får medregnet rettigheter etter avdøde uten å søke.