Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:196 (2013-2014)
Innlevert: 11.12.2013
Sendt: 12.12.2013
Besvart: 18.12.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Viser til Vårt Land sitt oppslag den 9. desember 2013 hvor en voksen mann er utskrivingsklar fra lukket avdeling og har ventet 3 år på at kommuen skal ta imot ham.
Ser statsråden utfordringen som er ute i kommunene på å ta imot en pasient direkte fra en skjermet avdeling og inn i ordinær omsorg for psykisk syke i kommunene, eller ser statsråden at det kan være behov for 1 1/2 linje tjeneste for noen få pasientgrupper, for å sikre faglig godt tilbud og bedre kompetanse rundt pasienten?

Begrunnelse

Flere pasienter har komplekse diagnoser som krever høy kompetanse rundt seg. Mange kommuner opplever det som utfordrende å ta imot ferdigbehandlende pasienter direkte fra skjermet enhet i spesialisthelsetjenesten og rett ut i egen bolig eller bofelleskap i kommunen. Noen av disse pasientene har så komplekse diagnoser som at de er til fare for seg selv eller andre. Kompetansen til akkurat denne pasientgruppen er også ofte for lav i kommunenorge, fordi hver kommune har for få tilfeller som gjør at de kan bli gode nok, og de klarer ikke å bygge et godt fagmiljø til beste for pasienten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Denne regjeringen har som mål å styrke de kommunale tilbudene til mennesker med psykisk sykdom, både ved å satse mer på forebygging og ved å bygge ut lavterskeltilbud i kommunene. Samtidig vil regjeringen gjennomføre en kommunereform, som sikrer mer kompetente og robuste kommuner med større evne til å håndtere oppgaver.

Kommunen har i dag ansvar for pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, også innen psykisk helsevern og rusbehandling. Dette er ingen ny oppgave, men for denne pasientgruppen er det særlig viktig at spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene samarbeider godt om gode pasientforløp. Derfor er psykisk helse og rus også en viktig del av samarbeidsavtalene mellom sykehus og kommuner.

Samarbeidsavtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. For å sikre gode løsninger for utskrivningsklare pasienter, er det et lovpålagt krav at avtalene skal inneholde retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon. Det er utarbeidet en nasjonal veileder for lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak som skal være et verktøy for partene til å lage gode samarbeidsavtaler.

Noen ganske få pasienter utgjør en særlig utfordrende gruppe, dvs. de som ikke har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, men samtidig har utfordrende atferd, er alvorlig psykisk syke og har behov for sammensatte kommunale helse- og omsorgstjenester. Jeg tror ikke et nytt tjenestenivå er det som skal til for å gi denne gruppen et verdig liv og gode tjenester.

Vi må i stedet sikre oss at kommunene har størrelse og robusthet nok til å kunne håndtere de oppgavene de er pålagt. Samtidig er denne regjeringen opptatt av å ta samhandlingsreformen videre. Det betyr at vi vil arbeide for en solid kompetanseheving i de kommunale tjenestene, også innen psykisk helse- og rusarbeid. Regjeringsplattformen slår fast at det skal på plass en opptrappingsplan for rusfeltet, og at det skal bygges ut lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Det er i den sammenheng viktig for meg å understreke at lavterskeltilbud ikke bare er tilbud til de mildt og moderat psykisk syke. Kanskje er det for de aller sykeste det er viktigst at terskelen for å komme til behandling er lav.

Så har vi faktisk allerede noen tjenester på plass hvor spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene arbeider side om side. ACT-teamene er eksempler på hvordan pasientens behov settes først, og hvor tjenestene tilpasses hans eller hennes behov. Jeg ser frem til at evalueringen av teamene kommer i 2014, og til å følge videreutviklingen av disse tjenestene.

Jeg er også opptatt av at vi i større grad må se de kommunale helse- og omsorgstjenestene i sammenheng. Mange av disse pasientene har behov for flere kommunale tjenester, og jeg tror det er mye å hente på å styrke det tverrfaglige kommunale arbeidet med kompliserte pasienter.

Grunntanken bak alt dette, at tjenestene skal bygges rundt pasientene, mener jeg er ett av de viktigste skrittene mot bedre og tryggere tjenester også for denne pasientgruppen. Derfor er jeg glad for at den kommende veilederen i lokalt psykisk helse- og rusarbeid tar viktige skritt i retning av å skape pasientenes helsetjeneste. Brukerinnflytelse er ikke bare en viktig menneskerettighet, men også grunnleggende for faglig gode tjenester. Dersom vi tar brukere og pårørendes perspektiver på alvor, og lærer oss til bedre å lytte til og bruke erfaringene til de som vet hvor skoen trykker, så vil tjenestene bli bedre. Så enkelt, og så vanskelig er det.

Så vil vi også styrke det psykiske helsevernet, slik at tilbudet ikke bygges ned i disse tjenestene før kommunene har hatt tid til å bygge opp. Det er en anerkjennelse av representanten Bollestads poeng om at kompetansen om de aller sykeste psykisk syke er for lav i kommune-Norge. Derfor må vi heve kompetansen, styrke brukerinnflytelsen og utvikle mer robuste kommuner.