Skriftlig spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:262 (2013-2014)
Innlevert: 10.01.2014
Sendt: 13.01.2014
Besvart: 20.01.2014 av finansminister Siv Jensen

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Mener finansministeren at handlingsregelen har tjent Norge på en god måte?

Begrunnelse

Finansministeren har i et intervju med nyhetsbyrået Reuters i januar 2014 uttalt at

"the Government Pension Fund Global, had helped iron out big, unpredictable swings in oil and gas prices."

Videre sier hun at:

"Many countries have found that temporary large revenues from natural resource exploitation produce relatively short-lived booms that are followed by difficult adjustments".

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Sitatene det vises til omhandler Statens pensjonsfond utland og fondsmekanismene, som det har vært bred politisk enighet om i Norge.

For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. En forutsigbar budsjettpolitikk er viktig for stabilitet i produksjon og sysselsetting i alle deler av norsk økonomi. Samtidig er det viktig hvordan man bruker pengene. Regjeringen ønsker i større grad å vri oljepengebruken fra offentlige, varige utgifter, til vekstfremmende skattelettelser og investeringer i forskning, kunnskap og infrastruktur.

I Sundvolden-erklæringen understreket Regjeringen at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer, men regelen gir ikke i seg selv et svar på hvor ekspansiv finanspolitikken bør være fra år til år.

Hvordan oljepengene brukes, er helt sentralt. Da Stortinget sluttet seg til handlingsregelen, ble det understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Dessverre ble ikke dette fulgt opp av den forrige regjeringen. Den nåværende regjeringen vil ta det på alvor og vri økt bruk av oljepenger i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Norsk økonomi vokste svært sterkt i årene forut for finanskrisen og hentet seg raskt inn igjen etter krisen. Det er likevel flere forhold som nå krever særskilt oppmerksomhet ved utforming av den økonomiske politikken. Produktivitetsveksten har vært lav siden 2005, næringslivets kostnader er kommet opp på et høyt nivå, todelingen i fastlandsøkonomien har økt, andelen stønadsmottakere i arbeidsdyktig alder er stor og husholdningenes gjeldsnivå er høyt.

I tilleggsproposisjonen skrev Regjeringen at en vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk ikke er et svar på de utfordringene norsk økonomi nå står overfor. Regjeringen har tatt noen første skritt for å øke vekstevnen i norsk økonomi. Vi har endret på budsjettets utgiftsside og senket skatter og avgifter. Brede skattelettelser kan stimulere til sparing og høyere arbeidstilbud. Også framover vil Regjeringen arbeide for å øke produktivitetsveksten, styrke arbeidslinjen og trygge norske arbeidsplasser.