Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:269 (2013-2014)
Innlevert: 14.01.2014
Sendt: 14.01.2014
Besvart: 24.01.2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvordan vil olje- og energiministeren sikre at dimensjoneringen av strømkabelen til Johan Sverdrup får en kapasitet som muliggjør områdeelektrifisering av Utsirahøyden i tråd med Stortingets vedtak?

Begrunnelse

I et intervju med Teknisk Ukeblad 10. januar 2014 uttaler olje- og energiministeren seg om elektrifisering av Utsirahøyden, der han slår fast at det blir elektrifisering av feltet Johan Sverdrup, men vil ikke slå fast at også Edvard Grieg blir elektrifisert. Statsråden sier ingenting om hvor omfattende løsningen blir for Johan Sverdrup.

Ved Stortingets behandling av proposisjonen om Edvard Grieg sier Stortinget at:

"Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal bidra aktivt i arbeidet med utredning av en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene til utredningen. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg- feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet. Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Edvard Grieg-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved en slik løsning." [...]

"Komiteen viser til foreliggende plan for utbygging og drift for Edvard Grieg-feltet, hvor det framgår at dersom det blir en samlet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøyden, så skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, så framt Olje- og energidepartementet ikke bestemmer noe annet. I så tilfelle skal Edvard Grieg-feltet dekke sin rettmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen. Komiteen vil derfor påpeke at også Edvard Grieg-innretningen skal bli tilrettelagt for å motta kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning."

I et svar fra daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe til representant Siri Meling ble det uttale at:

"Edvard Grieg-innretningen er tilrettelagt for å kunne ta imot kraft fra land dersom det skulle bli en aktuell løsning i framtiden.[...] Aldri tidligere - det er det viktig å understreke - er det ved feltutbygging satt så konkrete vilkår knyttet til kraft fra land som det gjøres ved denne utbyggingen. Det er satt vilkår som sikrer at rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet bidrar aktivt i utredningsarbeidet, og betaler sin forholdsmessige andel av kostnadene ved utredningen. I tillegg, dersom departementet finner at en samordnet kraft-fra-land-løsning for området skal realiseres, skal også Edvard Grieg-feltet tilknyttes en sånn løsning med mindre departementet bestemmer noe annet. I så fall skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene for løsningen. [...] Det betyr i klare ordelag at blir det en samordnet løsning med kraft fra land for Utsirahøyden, blir dette feltet en del av den løsningen."

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Ved nye utbygginger skal operatøren utrede en løsning med kraft fra land. Departementet har fulgt opp de pågående utredningene og som omtalt i klimameldingen hatt som mål at Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen tar stilling til spørsmålet om bruk av kraft fra land ved behandlingen av den enkelte utbygging.

Hovedvirkemidlet for å begrense C02-utslippene fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjennom det europeiske kvotesystemet og C02-avgiften; samlet på om lag 450 kr/tonn C02.

Det er Stortinget og regjeringen som legger rammene for virksomheten på norsk sokkel. Selskapene er ansvarlig for å gjennomføre aktiviteten. Basert på de rammebetingelser som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag blant annet etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken kraftløsning som er

best for den enkelte utbygging. Dette gjelder også for Sverdrup og feltene på Utsirahøyden.

Rettighetshaverne i Sverdrup skal ta beslutning om konseptvalg tidlig i 2014. Deres videre tidsplan er rettet inn mot å få Plan for utbygging og drift behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2015. Produksjonsstart er estimert til slutten av 2019.