Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:285 (2013-2014)
Innlevert: 16.01.2014
Sendt: 17.01.2014
Besvart: 22.01.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ifølge Vårt Land ble det i Trondheim anmeldt 156 sexkjøpssaker i 2013, noe som har medført at gateprostitusjonen har forsvunnet. Politiet i Trondheim tar altså flere sexkunder enn Oslo, Bergen og Stavanger tilsammen. Det kan tyde på at håndheving av sexkjøpsloven prioriteres ulikt i de ulike distriktene.
Hva gjør statsråden for å sikre at politidistriktene prioriterer håndheving av sexkjøpsloven?

Begrunnelse

Sverige innførte sexkjøpsloven i 1999 og evalueringer fra deres erfaringer med loven har vært gode. Ifølge politiet i Stockholm som arbeider spesifikt med menneskehandel og sexkjøpsloven er Sverige blitt et mindre attraktivt marked for menneskehandel etter at loven ble innført. Noe som også kommer frem av flere forskere som har sett på sammenhengen mellom sexkjøpsloven og menneskehandel. Kvinner i prostitusjon forteller at Sverige er et tryggere sted for dem enn land hvor prostitusjon er lovlig, fordi loven gir dem et maktmiddel ved at de kan anmelde voldelige kunder. Forskning viser også at loven har medført at antallet sexkjøpere har gått ned fra 13,6 pst i 1996 til 7,9 i 2008. Svensk politi jobber aktivt for å ta sexkundene, samtidig som de hjelper de prostituerte ved hjelp av ulike exit-programmer. Dette viser tydelig at innsatsen til politiet er svært viktig for at lovens intensjon skal lykkes. Det er altså langt fra nok å kun innføre loven, man må følge opp med både sosiale tiltak for de prostituerte samt at politiet må håndheve loven på en god måte.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Politiet har de senere år hatt i oppgave å forebygge og bekjempe menneskehandel, hallikvirksomhet og kjøp av seksuelle tjenester. Kampen mot menneskehandel står sentralt, og var hovedbegrunnelsen for at forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester ble innført. De ulike politidistriktene må velge sine strategier ut fra lokale forhold. Det er særlig Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som møter utfordringer innen feltet, og alle de berørte politidistriktene har utviklet gjennomtenkte strategier.
Statistikk alene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å trekke slutninger om politiets totale innsats på dette krevende området.
Jeg kan nevne at tallene for 2013 viser at Sør-Trøndelag politidistrikt ikke etterforsket én eneste sak om menneskehandel innen prostitusjon. Hordaland behandlet 4 saker, Rogaland 4 og Oslo 13 saker. Tallene kan ikke brukes som indikasjon på at menneskehandel ikke finner sted i Sør-Trøndelag. Tallene viser heller ikke at Sør-Trøndelag ikke har et sterkt nok fokus på bekjempelse av menneskehandel.
Trondheim har over tid skilt seg ut som en by der prostitusjon finner sted på andre arenaer enn i de øvrige byene. I kartleggingsrapporten om prostitusjonsmarkedene i Norge fra 2008 nevnes at det «er til dels uenighet i det offentlige Trondheim om gateprostitusjon foregår i byen eller ikke, all den tid byen ikke har noe etablert prostitusjonsstrøk slik som Oslo, Bergen og Stavanger. Det er ikke godt synlig eller allment kjent gateprostitusjon i Trondheim,...» Dersom det i dag fremdeles er lite gateprostitusjon i Trondheim er det vanskelig å se at dette kan tilskrives politiets innsats mot kunder i prostitusjon.
Det skal være rom for lokale prioriteringer i kriminalitetsbekjempelsen. Innsatsen mot menneskehandel bør ikke reduseres til en konkurranse mellom politidistriktene om å bøtelegge flest kunder i prostitusjon. Det er samtidig viktig at politiet diskuterer effektene av de ulike strategier som er valgt, for stadig å bli mer målrettet. Slike diskusjoner pågår både i politiets kompetansegruppe mot menneskehandel, og i andre faglige sammenhenger. Justis- og beredskapsdepartementet holder seg løpende oppdatert om politiinnsatsen på feltet. Det synes for tiden ikke å være grunnlag for spesielle tiltak fra departementets side for å sikre en tilfredsstillende håndheving av de aktuelle straffebestemmelser.