Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:288 (2013-2014)
Innlevert: 20.01.2014
Sendt: 20.01.2014
Besvart: 29.01.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Frps justispolitiske talsperson Ulf Leirstein har uttalt at nødvergeparagrafen er uklar, og at det er behov for en gjennomgang.
Når kan vi vente oss en slik gjennomgang?

Begrunnelse

I desember 2013 ble en familiefar siktet etter å ha utøvd vold mot en inntrenger i huset sitt på Karmøy. I denne sammenheng uttalte Frps justispolitiske talsperson Ulf Leirstein til VG at nødvergeparagrafen er uklar.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg vil innledningsvis vise til at straffelovens bestemmelse om nødverge i straffeloven § 48 under visse forutsetninger gir anledning til å foreta ellers straffbare handlinger, for eksempel voldshandlinger, for å avverge eller forsvare seg mot et ulovlig angrep. Dersom vilkårene for nødverge er oppfylt, vil det være lovlig, og således straffritt, å benytte vold for å forsvare seg.

Adgangen til å utøve nødverge er imidlertid begrenset. For det første følger det av bestemmelsen at den som blir angrepet ikke må gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge angrepet. For det andre må ikke forsvaret være «ubetinget utilbørligt». Ved avgjørelsen av hvor langt man kan gå i forsvarshandlingen, skal det legges vekt på angrepets farlighet, angriperens skyld og det angrepne rettsgode. Jo større farlighet eller skyld, og jo mer verdifullt det angrepne rettsgode er, desto lenger kan man gå i å forsvare seg. Det er opp til domstolene i den enkelte sak å ta konkret stilling til om vilkårene for nødverge er oppfylt. Det foreligger omfattende rettspraksis som gir domstolene god veiledning ved denne vurderingen.

I noen situasjoner kan det tenkes at den som blir angrepet går lenger i å bruke vold enn det som er nødvendig eller tilbørlig for å stanse eller avverge et angrep. Dersom den som forsvarer seg går lenger enn det som er nødvendig eller tilbørlig for å stanse eller avverge angrepet, vil det likevel etter omstendighetene være anledning til å frita for straff etter straffeloven § 48 fjerde ledd. Handlingen anses i så tilfelle som ulovlig, men den gir ikke grunnlag for straff.

Foretar den angrepne en etterfølgende avstraffelse av angriperen, er dette legemskrenkelse. Straffen kan imidlertid etter omstendighetene settes ned som følge av «berettiget harme» etter straffeloven § 56 bokstav b.

For øvrig ble straffelovens regler om nødverge gjennomgått i forbindelse med arbeidet med straffeloven 2005.