Terje Breivik (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at enslige uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget, og hvordan vil statsråden sørge for at skatteskjerpelser og NAVs praksis ikke fører til at fosterhjemsavtaler sies opp, fordi det fører til et reelt økonomisk tap for fosterforelderen?
Begrunnelse
Undertegnede har blitt kontaktet av en enslig fostermor som etter at hun ble ufør grunnet en trafikkulykke, har havnet i en situasjon med NAV og skattemyndighetene som har ført til at hun sitter igjen med mindre penger som fostermor enn hun ville ha gjort om hun sa opp fosterhjemsavtalen. I dagens situasjon med mangel på fosterhjem for ungdom, og hvor det er et uttalt mål å unngå utilsiktede flyttinger for fosterbarn, er det svært uheldig med et regelverk som «straffer» mennesker som gjør en viktig jobb for samfunnet.
Vedkommende ble fostermor i 2001, men i 2010 ble hun 100 % ufør. Da fostermor var i full jobb fikk hun full fosterhjemsgodtgjørelse i tillegg til at hun ble skattet i skatteklasse 2. Etter at hun ble ufør og i utgangspunktet burde fått 100 % uføretrygd, så har hun fått uføregraden redusert til 85 % av NAV. Dette begrunnes med at hun har inntekt som fostermor og derfor i følge NAV har restarbeidsevne. I tillegg fikk hun i 2012 beskjed fra Skatteetaten at det har kommet en regelendring som gjør at enslige fosterforeldre ikke lenger lignes i skatteklasse 2, fordi de mottar fosterhjemsgodtgjørelse. Da regnes ikke fosterbarnet som barn i forhold til skattereglene for enslige forsørgelse. Dette innebærer en skatteskjerpelse på flere tusen kroner årlig. Det er grunn til å tro at samme begrunnelse legges til grunn når det gjelder innføringen av det nye særfradraget for enslige forsørgere fra 2013.
Resultatet av NAVs praktisering av regelverket og regelendringen hos Skatteetaten er alvorlige og fører til at enslige fosterforeldre får en vanskelig økonomisk situasjon. I tilfeller hvor det er to fosterforeldre og den ene blir ufør, kan fosterhjemsgodtgjørelsen overføres til den av fosterforeldrene som fortsatt er i jobb slik at den uføretrygdede ikke får avkortning i uføretrygden. Det er derfor kun om man blir ufør og er enslig fosterforelder man rammes økonomisk og derigjennom ufrivillig settes i en vanskelig situasjon hvor økonomien kan avgjøre om man har råd til å fortsette som fosterhjem. Mange som blir uføre under fosterhjemsoppdraget kan klare oppgaven også som ufør. Det er opptil barneverntjenesten å ta en faglig vurdering av hva som er det beste for barnet, det bør ikke være økonomien som avgjør dette. Undertegnede mener at praktiseringen av regelverket rammer svært uheldig og bør endres.