Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:347 (2013-2014)
Innlevert: 05.02.2014
Sendt: 05.02.2014
Besvart: 10.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Fri rettshjelp er viktig for å sikre rettsikkerheten til alle norske borgere, men rettshjelp i utlandet gjelder kun for ekstraordinære saker.
Kan jeg be justisministeren vurdere vilkårene slik at norske borger som blir påført alvorlige skader i utlandet med store helse- og økonomiske konsekvenser, kan få norsk rettshjelp for at de ansvarlige blir stilt til ansvar, og at de det gjelder får best mulig kompensasjon og mulighet til god livskvalitet?

Begrunnelse

Retten til fri rettshjelp for utenlandsk domstol skal være restriktiv, men vi bør være åpen for å drøfte hvilke saksområder som bør omfattes av unntaksbestemmelsene. I tillegg til de økonomiske vilkårene så åpner § 12 annet ledd i rettshjelploven for å gi fri rettshjelp der det foreligger ekstraordinære forhold. Ifølge dep.rundskriv G-12/05 pkt. 8.3 gis det bistand i saker hvor søker står i fare for å bli idømt dødsstraff, fengsel på livstid/langvarig straff, i barnebortføringssaker og saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I tillegg gis det fritt rettsråd hvor søker er fornærmet i en alvorlig straffesak og det foreligger konkrete holdepunkter for at den bistand som ytes i vedkommende land utvilsomt ikke ivaretar søkers grunnleggende rettsikkerhetsbehov.
Den konkrete saken som er utgangspunkt for spørsmålet gjelder en norsk borger som helt uforskyldt ble påkjørt på ferie i Hellas i 2006, og som følge av ulykken er 100 % ufør og 35 % invalid. Det har gått åtte år siden ulykken og han er i dag 43 år. Reiseforsikring dekket de umiddelbare utgiftene og skyldspørsmålet er avgjort i straffesak hvor skadevolder er dømt til å betale erstatning. Det gjenstår å avklare erstatningens størrelse. Beløpet er av stor betydning for å sikre at han beholder hjemmet sitt og kan ha en akseptabel livskvalitet videre. Han har lite tiltro til at den greske advokaten ivaretar hans interesser. Han forstår ikke gresk og opplever at advokaten prøver å lure han. Han har også blitt anbefalt å betale penger under bordet. Han avslo et Tilbud om forlik fra motpartens forsikringsselskap og saken skal nå videre i det greske rettsapparatet.
Han viser også til hvor mye penger den norske stat bruker på saken i Kongo og opplever det som urimelig at han som helt uforskyldt ble invalid og ufør, og i dag står uten økonomiske ressurser til å føre en sak, ikke skal få bistand til å få best mulig erstatning.
Han har fått avslag på fri rettshjelp med begrunnelse om at saken ikke er tilstrekkelig ekstraordinær.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Rettshjelpsordningen omfatter som hovedregel oppdrag det er naturlig at en advokat utfører i Norge, jf. lov om fri rettshjelp 13. juni 1980 nr. 35 (rettshjelploven) § 4 annet ledd. Nordmenn som vil anlegge sak i utlandet, er derfor i utgangspunktet avhengig av rettshjelpstilbudet i landet, jf. § 5. Rettshjelplovens subsidiære karakter er blant dens grunnleggende prinsipper og ble videreført ved lovrevisjonen i 2005.
I 2005 ble den liberale innvilgelsespraksisen i saker for Den Europeiske menneskerettighetsdomstol og i barnebortføringssaker fra Norge lovfestet, jf. § 12 første ledd. I andre saker innvilges det bare unntaksvis bistand for utenlandsk domstol når særlige grunner taler for det, jf. § 12 annet ledd. Bestemmelsen er en snever unntaksregel, og det forutsettes at det foreligger ekstraordinære forhold i saken. I praksis innvilges det fri rettshjelp til tiltalte eller fornærmede i enkelte alvorlige straffesaker i utlandet, jf. Rundskriv G-12/05 Om fri rettshjelp pkt. 8.3. Reglene for bistand til fornærmede i straffesaker i utlandet ble tydeliggjort 1. juli 2013.
I St. meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp kapittel 9 vurderes utvidelse av offentlig bistand til advokat i saker om barnebortføring. Bistand i øvrige saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan drøftes derimot ikke. Det berøres heller ikke i Innst. S. nr. 341 (2008-2009) Innstilling frå justiskomiteen om offentleg rettshjelp. Jeg vil likevel ta med meg ditt innspill ved oppfølgingen av dette feltet og vurdere om departementet bør se på praksisen som føres etter unntaksbestemmelsen i rettshjelploven § 12 annet ledd.