Ruth Grung (A): Regjeringen har vedtatt å øremerke de kommunale midlene til rustiltak. Noen kommuner har forventninger om at det vil gi økte midler, mens andre frykter reduserte rammer.
Hvilke kriterier og prosess har helseministeren iverksatt for øremerking/omfordeling av de kommunale midlene, og hvor mye er beregnet at dette vil medføre av økte administrative kostnader?
Begrunnelse
Regjeringen har øremerket 343 mill. kroner til rustiltak i kommunene. Det er en reversering av Stortingets tidligere vedtak om at rusmidlene skulle inngå i de frie midlene til kommunene fra 2013. Å øremerke er et tveegget sverd mellom hensynet om å sikre bestemte målgrupper/formål og tiltro til lokaldemokratiet og at kommunene selv er i stand til å prioritere egne innbyggeres behov. Det er uklart om man etter ett år kan påstå at kommunene har nedprioritert tiltak til rus.
Kommunene trenger forutsigbarhet og det er uklart hvor stor andel av midlene som skal inndras og eventuelt omprioriteres, om kommunene må søke på midlene, samt når de får vite hva de har til rådighet.
Regjeringen har som mål å redusere det offentlige byråkratiet og mange kommuner frykter at øremerkingen vil medføre mye ekstra byråkrati med søknadsskriving og rapportering.