Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:378 (2013-2014)
Innlevert: 12.02.2014
Sendt: 12.02.2014
Besvart: 18.02.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Interkommunale selskap (IKS) finnes i mange former og på ulike områder.
Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange slike IKS som eksisterer, og på hvilke områder?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Svaret mitt tar utgangspunkt i en forskningsrapport om interkommunalt samarbeid som kommunal- og moderniseringsdepartementet har fått utført. Rapporten Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer (Leknes m.fl. 2013/008), baserer seg på statistikk fra Statistisk sentralbyrå fra 2010 når det gjelder kartleggingen av interkommunale selskap. Det kan ha kommet til flere interkommunale selskaper etter dette, og/eller selskap kan også ha blitt nedlagt i løpet av de vel tre årene som har gått etter 2010.

I rapporten er det kartlagt 199 aksjeselskap som eies av to eller flere kommuner. Inkludert i dette tallet er de selskapene der kommunene samlet eier mer enn 2/3 av aksjene. I tillegg er 239 interkommunale selskap registrert. Forskerne tar forbehold om at enkelte datter/ underselskaper ikke er inkludert i dette materialet. Til sammen blir det 438 interkommunale selskaper (aksjeselskaper og interkommunale selskaper).

Interkommunale selskap er regulert i lov om interkommunale selskaper, som trådte i kraft i 1. januar 2000. Det er bare kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskap som kan være deltakere i slike interkommunale selskaper. Hverken staten, private eller kommunale aksjeselskap kan være deltakere. Denne selskapsformen er først og fremst tenkt benyttet for virksomhet av forretningsmessig karakter. Den er ikke tilpasset offentlig myndighetsutøvelse og forvaltningsvirksomhet i snever forstand.

Blant oppgaver som ofte er lagt til interkommunale selskaper, finner vi administrative støttetjenester som for eksempel revisjon og sekretariater for kontrollutvalg. I tillegg blir interkommunale selskaper benyttet for tekniske oppgaver som renovasjon, vann og avløp og brann. Interkommunale selskaper er også brukt for å organisere ulike havnesamarbeid, næringsutvikling, kulturhus/-skole/kino, museum/kirke, m.m.

Interkommunalt samarbeid kan også være organisert som et aksjeselskap, der to eller flere kommuner har eierandeler. Kommuner og fylkeskommuner kan delta i et aksjeselskap, også sammen med andre offentlige rettssubjekter og/eller private. Aksjeselskap er regulert i aksjeloven. Dette innebærer at kommunal virksomhet er underlagt privatrettslig regulering. Som en hovedregel vil det ikke være adgang til å delegere offentlig myndighet til et aksjeselskap.

Den nevnte rapporten viser at aksjeselskapsformen er mest benyttet for organisering av energisamarbeid, arbeidstreningssenter, samferdsel og næringsutvikling. Det finnes også interkommunalt samarbeid om renovasjon, reiseliv, bomstasjoner og mere, som er organisert som aksjeselskap.