Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:394 (2013-2014)
Innlevert: 13.02.2014
Sendt: 13.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvordan ser kulturministeren på de etiske dilemmaene vedrørende "herreløs arv", og hvordan vil ordningen utformes slik at man ikke går på akkord med den avdødes ønsker?

Begrunnelse

I regjeringsplattformen vil regjeringen la ”herreløs arv” tilfalle frivillige organisasjoner, istedenfor staten. Selv om man kan rettferdiggjøre at dette er en mulighet for frivilligheten til å få tilgang til mer økonomiske ressurser, så er det etiske dilemmaer ved en slik endring. En kan blant annet risikere å tildele penger til formål som strider mot den avdødes egen overbevisning.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Staten kommer i dag inn som arving hvis avdøde ikke etterlater seg ektefelle, arveberettiget samboer eller slektninger som har arverett etter arveloven, og hvis avdøde heller ikke har opprettet testament. Staten har adgang til å gi avkall på arven til fordel for slektninger eller andre som står arvelateren nær. Også hvis det kan dokumenteres at avdøde har uttrykt ønske om at arven skal tilfalle en institusjon eller ideell organisasjon, kan staten gi avkall på arven. Dette administreres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Dersom arvelater har spesielle ønsker om hvordan midlene skal benyttes eller ikke, kan vedkommende opprette testament.

Regjeringens politiske plattform slår fast at Regjeringen vil la ”herreløs arv” tilfalle frivillige organisasjoner. Det kan tenkes etiske dilemmaer knyttet til en slik ordning. Som det vises til i NOU 2014:1 Ny arvelov vil arvelaterne det er tale om, ofte være i svært forskjellige livssituasjoner, slik at det kan være vanskelig å finne et formål som alle er tilfreds med. For i størst mulig grad å sikre at midlene ikke fordeles og brukes i strid med arvelaters overbevisning, vil det vil være viktig å finne frem til et formål som det er bred tilslutning til i samfunnet. Jeg mener at det vil være mulig å finne et slikt formål knyttet til frivillige organisasjoner. Frivilligheten er mye av basisen for Norge som samfunn. Frivillige organisasjoner skaper gode fritidstilbud til barn og unge. De gjør kulturlivet rikere og de gjør en stor innsats innenfor helse, rus, fattigdom, inkludering mv. Frivilligheten gir tilhørighet og skaper mangfold, og den bidrar til identitetsskaping og bygger demokrati. Samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og det offentlige har sterke og historiske tradisjoner, noe denne regjeringen vil føre videre. Etter min vurdering er frivillig innsats for barn og unge et eksempel på formål som har stor tilslutning i det norske samfunnet.

Tildelinger i en eventuell ny ordning bør være offentlig tilgjengelig, slik at publikum kan ha tillit til at midlene forvaltes og brukes på en god måte.

Arvelovutvalget la frem NOU 2014: 1 Ny arvelov 10. februar i år. Utvalgets innstilling skal nå ut på høring, og vi vil i den forbindelse også ta opp spørsmålet om herreløs arv.