Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:410 (2013-2014)
Innlevert: 17.02.2014
Sendt: 17.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Ansatte i barnevernet og Nav opplever dessverre jevnlig å bli truet og utsatt for vold. Det pekes på til dels uklare juridiske ansvarsforhold knyttet til problemstillingen. Ansatte i velferdsyrker har ikke samme rettssikkerhet som ansatte i eksempelvis politi, tollvesen og på sykehus, når de blir truet og utsatt for vold i forbindelse med arbeidet.
Hva vil ministeren gjøre for å bedre rettssikkerheten til eksempelvis ansatte i Nav og innen barnevern, som ofte opplever trusler og vold i forbindelse med arbeidet?

Begrunnelse

Jevnlig meldes det om problemer med vold og trusler om vold fra ansatte i Nav og barnevern. I behandlingen av Stortingsmelding 29 var en samlet komite opptatt av å redusere risikoen for dette gjennom arbeidsmiljø- og hms tiltak.

Men problemstillingen omhandler også juridiske utfordringer og det er viktig å få ministerens vurdering av disse.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er viktig at offentlige tjenestemenn kan utøve sitt arbeid og ivareta sine oppgaver uten å bli utsatt for trusler eller vold. Derfor har offentlige tjenestemenn et særskilt strafferettslig vern i vår lovgivning. Straffeloven 1902 §§ 127, 128 og 326 har som formål å verne offentlige tjenestemenn under utøvingen av tjenestehandlinger.

Begrepet «offentlig tjenestemann» er ikke definert i loven, men det nærmere innholdet er utpenslet i rettspraksis. Utgangspunktet er at det omfatter personer som i kraft av valg eller ansettelse kan utøve offentlig myndighet på vegne av staten eller en kommune. Etter dagens rettstilstand er det ganske vide grenser for hvem som anses som offentlig tjenestemann. Begrepet kan etter rettspraksis omfatte tjenestemenn ved sosial- og helseetaten og sosialarbeidere, dvs. ansatte i de yrkesgrupper som nevnes i spørsmålet. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for noen lovendringer for å gi bedre strafferettslig vern.

Jeg vil imidlertid understreke at det er viktig at denne type saker tas på alvor. Dels vil dette dreie seg om at politiet rykker ut når de mottar meldinger om slike forhold, og dels dreier det seg om at straffesakene følges opp overfor gjerningspersonene. Det er mitt generelle inntrykk at politiet tar disse sakene på alvor. Gjennomgående viser rettspraksis at vold og trusler mot offentlige tjenestemenn straffes strengt.

Uavhengig av dette vil jeg understreke betydningene av nær kontakt mellom politiet og offentlige myndigheter på lokalt nivå. Dette er viktig i forhold til å forebygge uønskede handlinger mot enkeltansatte.