Johnny Ingebrigtsen (SV): En person som har Downs syndrom og psoriasis vil ikke kunne få den samme helsehjelpen som en person med psoriasis som ikke har Downs syndrom fordi han trenger en ledsager. Dette gjør at mennesker som har ledsagerbehov frarøves muligheten til å ha like god helse som andre.
Vil statsråden sikre at også mennesker som trenger ledsager får mulighet til å få bedre helse gjennom å få delta i behandlingsreiser?
Begrunnelse
Ordningen med behandlingsreiser er svært viktig for å oppnå best mulig helse for mange. Det kan ikke være noen tvil om at mange mennesker, også de som har med seg en egen ledsager, kan ha stor helsemessig gevinst av slike reiser. Det at et hjelpemiddel, som en ledsager er, skal føre til at noen ikke får en behandling som sikrer et friskere liv kan sies å være en form for diskriminering. Det har vært et krav for å delta i behandlingsreiser at vedkommende er selvhjulpen, mennesker som trenger en ledsager for å være selvhjulpne har likevel blitt utestengt.
Det sentrale formålet med behandlingsreiser til utlandet er dokumentert nytte av behandlingstiltak i varmt og solrikt klima under forsvarlige medisinske forhold etter norske kvalitetskrav. Disse reisene er et supplement til tilbudene i Norge. Ordningens målsetting er å gi dokumenterbar bedring av symptomer, funksjoner, sykdomsforløp og livskvalitet som varer minst tre måneder etter endt behandling.
Det er vanskelig å se hvorfor det skal være forskjell på menneskers rett til å delta i slik behandling.