Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:523 (2013-2014)
Innlevert: 11.03.2014
Sendt: 11.03.2014
Besvart: 19.03.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvordan blir arbeidsinnvandring til Norge inkludert utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge men der arbeidsgiver ikke er norskregistrert, er et bemanningsselskap eller der hvor arbeidstakerne er utstasjonert arbeidskraft, registrert av norske myndigheter og hvilke svakheter er det ved og følger det av disse registreringene, og hva er grunnlaget for EØS-borgere for å motta sosiale ytelser i Norge?

Begrunnelse

Departementet skriver i Prop. 1 S (2013-2014) at arbeidsinnvandrere etter 2006 har utgjort den største innvandringsgruppen til Norge og at det av europeiske land bare er Kypros og Luxemburg som de siste årene har opplevd større relativ befolkningsvekst enn Norge. Arbeidsinnvandrere utgjorde ifølge nevnte proposisjon 2/3 av alle innvandrere i 2012. Av proposisjonen går det videre fram at departementet har en flerårig avtale om forskning av konsekvensene av arbeidsinnvandring med Fafo i samarbeid med Frischsenteret. Departementet skriver om dette:

"Forskningsavtalen omhandler faktorer som påvirker tilgangen av arbeidsmigranter til Norge, hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av arbeidsmigrasjon. (...) Flere studier ser på betydningen av bedriftenes strategiske tilpasning i valget mellom ansettelse, innleie og bruk av underleverandører og finner at rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft er nært knyttet både til bemanningsbyråenes virksomhet og til endrede arbeidskrafts strategier i norske bedrifter. Frischsenteret har fått i oppdrag å beskrive og analysere innvandrergruppers langsiktige tilpasninger i arbeidsmarkedet og i velferdssystemet relativt til andre sammenliknbare grupper i befolkningen, med henblikk på å avdekke årsaksforklaringer

til forskjeller i sysselsettingsrater."

En viktig forutsetning for å foreta slike analyser må være at omfanget av arbeidsinnvandrere, enten gjennom ansettelse, innleie eller som utstasjonert arbeidskraft, er en løpende kjent størrelse.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Arbeidsinnvandrere registreres i flere registre

Det er flere kilder for å fange opp arbeidsinnvandrere som kommer til Norge og som kan gi grunnlag for statistikk. Ved den mest vanlige formen for arbeidsinnvandring; de som bosetter seg i Norge ut over seks måneder og tar arbeid hos en norsk arbeidsgiver, skal arbeidsgiver melde disse inn i NAVs Arbeidstaker- og arbeidsgiverregister (Aa-registeret). Disse arbeidstakerne blir tildelt norske identifikasjonsnummer (fødselsnummer) av Det sentrale folkeregisteret.

Arbeidsinnvandrere som kommer på kortere opphold enn seks måneder vil få et såkalt D-nummer som identifikasjonsnummer fra Det sentrale folkeregisteret. Hvis arbeidsinnvandrerne tar arbeid i en virksomhet som er hjemmehørende i Norge (driver fast virksomhet i Norge), skal også disse meldes inn Aa-registeret. Hvis de i stedet kommer sammen med sitt utenlandske foretak som har oppdrag i Norge, skal de av sin arbeidsgiver meldes inn i et register hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker.

Alle arbeidsgivere eller oppdragsgivere som i året har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse til arbeidstakere eller mottakere av oppdrag, skal også sende lønns- og trekkoppgave til kommunekasserer/Skattedirektoratet. Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) er Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver. LTO-registeret inneholder lønnstakerforhold der personer kommer til Norge som individuelle arbeidstakere eller som utstasjonerte arbeidstakere.

I primærstatistikkene over sysselsetting hos Statistisk sentralbyrå (SSB) har man ulike statistikker basert på om de sysselsatte er bosatt i Norge eller ikke. Registerbasert sysselsettingsstatistikk dekker alle sysselsatte som er registrert som bosatt i Norge. De viktigste kildene er Aa-registeret (fanger opp de fleste lønnstakere) og registre fra Skatteetaten (fanger opp selvstendig næringsdrivende og en mindre gruppe lønnstakere som ikke er meldepliktige til Aa-registeret). For de som ikke er registrert bosatt i Norge lager SSB en egen statistikk; Sysselsatte på korttidsopphold. Her brukes flere datakilder med registre fra Sentral-skattekontoret for utenlandssaker, Aa-registeret og LTO-registeret som de viktigste. Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende som ikke er bosatt i Norge. Dette på grunn av problemer med kvalitet på data.

I Enhetsregisteret/Bedrifts- og foretaksregisteret registreres opplysninger om bedrifter, for eksempel næring og arbeidssted. Ved å koble dette registeret mot individregistre kan det produseres statistikk om sysselsatte arbeidsinnvandrere etter næring (bl.a. utleienæringen) og arbeidssted, herunder om selvstendig næringsdrivende for de som bosetter seg.

Arbeidsinnvandrere fra EØS-området skal registrere seg i utlendingsforvaltningens registreringsordning. Registrering gjøres ved oppmøte hos politiet. Her må det oppgis grunnlaget for oppholdet, og arbeid er én slik grunnlagskategori.

Informasjon om arbeidsledighet blant innvandrere registreres av Arbeids- og velferdsetaten i Arbeidssøkerregisteret (ARENA).

Kvaliteten på registreringene

Kvaliteten på statistikken vil selvsagt avhenge av hvor nøyaktig registreringen i de ulike registrene er. De som kommer hit og ikke følger lovverkets krav om registrering blir ikke fanget opp. For å sikre best mulig kvalitet på statistikken sammenstiller SSB informasjonen fra flere ulike register. Samkjøring av registre har også bidratt til å minimere problemet med dobbelttelling. De senere års arbeid i SSB har bidratt til å øke kvaliteten på statistikken betydelig.

SSB opplyser at sysselsettingstallene for arbeidsinnvandrere som arbeider hos norske arbeidsgivere holder høy kvalitet. Dette utgjør også de store volumene i arbeidsinnvandringen. For svært mange arbeidsgivere skjer meldingene til Aa-registeret og skatteetaten gjennom maskinelle rutiner som tilsier at alle ansatte behandles likt. Både den ansatte og arbeidsgiver har en del insitamenter for at dette blir gjort. En viss underrapportering er man likevel kjent med for visse bransjer, herunder restaurantnæringen.

SSB opplyser at det er større mangler ved rapporteringen av ikke-bosatte arbeidsinnvandrere i virksomheter som ikke er hjemmehørende i Norge. Omfanget på mangler ved rapportering er vanskelig å anslå. Både innmelding av ansatte og utmelding når oppdraget er utført kan være noe mangelfullt. Det siste får SSB i noen grad kontrollert for ved samkjøring av ulike registre. Der hvor de utenlandske foretakene har oppdrag for store norske foretak, ligger det en kontroll i at også den norske oppdragsgiveren er ansvarlig for at det skjer en rapportering. SSB mener mye tyder på at manglene er størst der hvor også rapporteringen blant norske arbeidsgivere er dårligst, herunder private husholdningers kjøp av håndverks- og renholdstjenester.

God kvalitet på statistikken er viktig for troverdigheten av den empiriske forskningen knyttet til arbeidsinnvandring som blant annet departementet finansierer. Departementet har derfor trukket SSB med i referansegruppen til det store forskningsprogrammet i regi av Fafo og Frischsenteret som du omtaler i ditt brev.

Det er et løpende arbeid å bidra til bedre kvalitet i statistikken. Arbeidet til SSB er særlig viktig. Departementet har de senere årene bidratt til bedre statistikk gjennom finansiering av flere statistikkutviklingsprosjekt i SSB. Ny sysselsettingsstatistikk som vil komme fra neste år som følge av det såkalte EDAG-prosjektet, bør bidra til enda bedre sysselsettingsstatistikk, også om arbeidsinnvandrere.

Retten til sosiale ytelser for EØS-borgere

EØS-borgere uten arbeidsavtale, arbeidsinntekt, opparbeidede stønadsrettigheter og med svak tilknytning til Norge, vil ikke ha krav på stønad til livsopphold (sosialhjelp) fra NAV-kontoret. Når tilknytning til Norge vurderes, legges det blant annet vekt på om ektefelle/barn er bosatt her, vedkommendes bosituasjon, eventuell registrering i folkeregisteret og eventuelle skattemessige forpliktelser her i landet. Uten tilknytning til Norge av en viss varighet og karakter og uten egne midler, vil EØS-borgeren kun ha rett til nødhjelp i den tiden det tar å ordne tilbakereise til hjemlandet eller til å få hjelp fra kilder i hjemlandet.