Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvordan blir arbeidsinnvandring til Norge inkludert utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge men der arbeidsgiver ikke er norskregistrert, er et bemanningsselskap eller der hvor arbeidstakerne er utstasjonert arbeidskraft, registrert av norske myndigheter og hvilke svakheter er det ved og følger det av disse registreringene, og hva er grunnlaget for EØS-borgere for å motta sosiale ytelser i Norge?
Begrunnelse
Departementet skriver i Prop. 1 S (2013-2014) at arbeidsinnvandrere etter 2006 har utgjort den største innvandringsgruppen til Norge og at det av europeiske land bare er Kypros og Luxemburg som de siste årene har opplevd større relativ befolkningsvekst enn Norge. Arbeidsinnvandrere utgjorde ifølge nevnte proposisjon 2/3 av alle innvandrere i 2012. Av proposisjonen går det videre fram at departementet har en flerårig avtale om forskning av konsekvensene av arbeidsinnvandring med Fafo i samarbeid med Frischsenteret. Departementet skriver om dette:
"Forskningsavtalen omhandler faktorer som påvirker tilgangen av arbeidsmigranter til Norge, hvordan deres lønns- og arbeidsvilkår er, og hvordan arbeidsmarkedets virkemåte, økonomien og samfunnet i Norge påvirkes av arbeidsmigrasjon. (...) Flere studier ser på betydningen av bedriftenes strategiske tilpasning i valget mellom ansettelse, innleie og bruk av underleverandører og finner at rekrutteringen av utenlandsk arbeidskraft er nært knyttet både til bemanningsbyråenes virksomhet og til endrede arbeidskrafts strategier i norske bedrifter. Frischsenteret har fått i oppdrag å beskrive og analysere innvandrergruppers langsiktige tilpasninger i arbeidsmarkedet og i velferdssystemet relativt til andre sammenliknbare grupper i befolkningen, med henblikk på å avdekke årsaksforklaringer
til forskjeller i sysselsettingsrater."
En viktig forutsetning for å foreta slike analyser må være at omfanget av arbeidsinnvandrere, enten gjennom ansettelse, innleie eller som utstasjonert arbeidskraft, er en løpende kjent størrelse.