Skriftlig spørsmål fra Astrid Aarhus Byrknes (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:569 (2013-2014)
Innlevert: 21.03.2014
Sendt: 24.03.2014
Besvart: 31.03.2014 av utenriksminister Børge Brende

Astrid Aarhus Byrknes (KrF)

Spørsmål

Astrid Aarhus Byrknes (KrF): Skal det oppnås varig utvikling i områder som lenge har vært rammet av konflikt og uro, er reintegrering av flyktninger, internt fordrevne og tidligere soldater viktig. Et aktuelt eksempel er DR Kongo, der vi ikke må miste det «tidsvindu» vi nå har for blant annet å rehabilitere de mange barnesoldatene som sårt trenger å bli tilbakeført til et normalt liv i DR Kongo.
Hvordan vil utenriksministeren sikre norsk finansiering til dette viktige arbeidet?

Begrunnelse

Kapittel 162 for Overgangsbistand (GAP) ble innført i statsbudsjettet for 2002 med det

«formål å bidra til å lukke gapet mellom virkemidlene innen det langsiktige utviklings-samarbeidet og det humanitære hjelpearbeidet».

I den sammenheng ble arbeidet for «varig reintegrering av flyktninger, internt fordrevne og tidligere soldater» framhevet som en av de tunge utfordringer som krever betydelig bistand. På kort tid er budsjettrammen for kap. 162, Overgangsbistand, som hjemler støtte til slikt arbeid, blitt redusert fra 420 til 216 millioner kroner. Mens det i statsbudsjettet vises til mulig støtte via andre budsjettkapitler, medfører det i praksis mindre forutsigbarhet og senere avklaring av finansieringsløsninger. For å hindre at dette får ødeleggende virkninger for pågående og planlagte prosjekter, trengs en rask avklaring av hvordan videre finansiering skal skje, enten ved å styrke budsjettkapittel 162, Overgangsbistand, i løpet av året eller ved å hente midler fra andre budsjettkapitler som har hjemmel for slik bistand. Det bes derfor om en avklaring fra Utenriksdepartementets side av hvordan det akutte finansieringsproblemet tenkes løst.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I februar i fjor undertegnet en rekke afrikanske land et rammeverk der de forpliktet seg til å arbeide for fred, sikkerhet og samarbeid i Den demokratiske republikken Kongo og regionen rundt. Avtalen representerer den kanskje beste muligheten på flere år til å løse denne svært langvarige konflikten. Det er derfor viktig at partene etterlever de forpliktelsene som avtalen pålegger dem. Det internasjonale samfunnet støtter opp om avtalen, og gjennomføringen av den.
Økt stabilitet og sikkerhet og styrking av menneskerettighetene er en viktig målsetning for det norske engasjementet i DR Kongo. I 2013 gikk over 200 millioner kroner til ulike humanitære programmer samt tiltak for stabilisering, fred og forsoning. Innsatsen har særskilt fokus på hjelp til mennesker på flukt, styrking av kvinners rettigheter og bekjempelse av seksualisert vold. Støtten kanaliseres gjennom FN og frivillige organisasjoner. Behovene i landet er enorme, og bistandsaktørene er mange. Fra norsk side legger man derfor vekt på en koordinert og spisset innsats.
Norge har et betydelig humanitært engasjement i landet, hovedsakelig i øst. Dette inkluderer blant annet støtte til ICRCs nødhjelpsappell der nasjonalforeningens (Røde Kors DR Kongo) arbeid med re-integrering av tidligere barnesoldater og gjenforening med familiemedlemmer er en del av innsatsen, i tillegg til forebyggende arbeid for å hindre rekruttering av barnesoldater. I tillegg til den humanitære innsatsen, har Regjeringen for 2014 satt av 50,5 millioner kroner over kap. 162.70 (Overgangsbistand) til innsats i DR Kongo. Dette er en økning fra 44,5 millioner kroner i 2013. Også noe støtte over andre budsjettposter går til innsats i DR Kongo.
Sårbare stater og land i eller på vei ut av konflikt står overfor mange og store utfordringer, og behovene kan endre seg raskt. Ulike landsituasjoner krever ulike tiltak. Tilsvarende er det behov for ulike typer støtte. Dette fordrer fleksibel bruk av de budsjettpostene en har til rådighet. Overgangsbistanden er ett av flere virkemidler. Når det gjelder DR Kongo, vil utviklingen i landet og innrettingen i UDs engasjement være avgjørende for hvilke budsjettposter støtten finansieres over, og hvor mye av den norske innsatsen som dekkes over kapittelpost 162.70.