Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:626 (2013-2014)
Innlevert: 01.04.2014
Sendt: 02.04.2014
Besvart: 09.04.2014 av finansminister Siv Jensen

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Når vil Stortinget få til behandling et forslag om å forenkle norske regnskapsregler, slik EUs direktiver nå åpner for?

Begrunnelse

Venstre har store forventninger til Regjeringens arbeid med å gjennomføre forenklinger for næringslivet, og særlig for de små og mellomstore bedriftene. Venstre ser fram til å behandle konkrete forslag i Stortinget.
Alle de 250 000 aksjeselskapene i Norge må følge kompliserte og detaljerte regler i regnskapsloven, blant annet som følge av EUs regler. For to år siden forenklet EU direktivene om regnskaper. Forenklingene er særlig ment å komme de aller minste bedriftene til gode. Den rødgrønne regjeringen skrev i sin budsjettproposisjon for 2014 fra Næringsdepartementet at man tok "sikte på innen kort tid å nedsette et utvalg som skal vurdere hvordan EUs regnskapsdirektiv og mikroselskapsdirektiv skal gjennomføres i Norge." Det burde derfor være et godt grunnlag for å forenkle regnskapsloven nå.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Direktiv 2013/34/EU ble vedtatt i EU 26. juni 2013 og erstatter de tidligere direktivene 78/660/EØF om årsregnskap og 83/349/EØF om konsernregnskap, som blant annet ble endret ved direktiv 2012/6/EU, mikroregnskapsdirektivet. Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Forenklinger av kravene til regnskap i regnskapsloven kan bidra til å redusere kostnadene ved å utarbeide regnskap og dermed isolert sett gi en gevinst for regnskapspliktige foretak. På den annen side bidrar regnskapsregelverket til å sikre at brukere får tilgang til relevant og pålitelig regnskapsinformasjon, og at forskjellige selskaper benytter de samme offentlig tilgjengelige prinsippene i sin finansielle rapportering. På den måten øker nytten brukerne har. Eksterne brukeres kostnader ved å tilegne seg og analysere informasjonen som regnskapene gir. Forenklinger for regnskapsprodusentene vil derfor potensielt kunne redusere nytten brukerne har av regnskapene, eller øke brukernes kostnader ved at informasjon blir mer kostnadskrevende å fremskaffe på annet vis. Gjeldende regnskapslov bygger på en slik avveining av hensynet til regnskapsprodusenter og –brukere.
Finansdepartementet arbeider for tiden med et opplegg for utredning av hvilke endringer i regnskapslovgivningen som kreves som følge av direktivet. Ut fra tiden som har gått siden regnskapsloven opprinnelig ble vedtatt, og utviklingen i Norge og internasjonalt siden den gang, mener jeg at det også er behov for å utrede om de administrative kostnadene ved å utarbeide regnskaper står i et rimelig forhold til regnskapsbrukernes informasjonsbehov. Det vil i den forbindelse være særlig aktuelt å vurdere forholdet mellom de administrative kostnadene som små foretak har ved å utarbeide regnskaper og informasjonsbehovene til brukere av regnskap utarbeidet av slike foretak.
På den bakgrunn vil det i forbindelse med utredning av direktivgjennomføringen være hensiktsmessig med en samlet gjennomgang av regnskapslovgivningen, slik at alle relevante hensyn og konsekvenser blir tilstrekkelig belyst. Departementet arbeider nå med å sette i gang en utredning.