Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:732 (2013-2014)
Innlevert: 05.05.2014
Sendt: 05.05.2014
Besvart: 13.05.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): For å sikre kvaliteten i fødsels- og barselomsorgen, er det viktig at faglige retningslinjer blir fulgt opp i tjenesten.
Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at retningslinjene for fødselsomsorgen brytes på de store fødeklinikkene, vil den kommunale jordmortjenesten få andre og bedre finansieringsordninger, og hvordan vil regjeringen sikre jordmortjenesten i kommunene et kapasitetsmessig og kvalitetsmessig løft slik at de nye faglige retningslinjene for barselomsorgen kan realiseres?

Begrunnelse

Helsedirektoratet har nylig fremmet «Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorg» (2014). Blant annet er det anbefaling om hjemmebesøk av jordmor hos barselkvinner. De faglige retningslinjene forutsetter et faglig og økonomisk løft. Jordmorforeningen har allerede varslet at det vil være umulig å gjennomføre de gode intensjonene i retningslinjene uten en betydelig økning i ressursene til den kommunale jordmortjenesten.
Det ble også i 2010 fremmet en veileder (IS-1877) fra Helsedirektoratet om fødetilbudet; «Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen». Ett av kravene var at alle fødende skal ha jordmor til stede i aktiv fase av fødselen. Rapporter fra jordmødrene selv tilsier at dette bare skjer i halvparten av tilfellene. Dagens situasjon er spesielt utfordrende ved de store fødeklinikkene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil begynne med å si meg enig med representanten i at det er viktig å sikre god kvalitet i fødsels- og barselomsorgen. Jeg er glad for at Helsedirektoratet nå har utarbeidet både veileder for fødselsomsorgen, retningslinje for barselomsorgen og retningslinje for hjemmefødsel. Dette er deler av et større prosjekt om å utvikle en helhetlig faglig retningslinje for svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen som er en oppfølging av St. meld. nr. 12 fra 2009. Helsedirektoratet har også helt nylig lagt frem en retningslinje for svangerskapsomsorgen; hvordan avdekke vold. Et arbeid med gjennomgang av hele den eksisterende retningslinjen for svangerskapsomsorgen vil bli påbegynt i år.
Nasjonale faglige retningslinjer skal bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer, ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet, løser samhandlingsutfordringer og tilbyr helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet er ansvarlig for utarbeiding, publisering og implementering av faglige retningslinjer.
Representanten viser til veilederen om kvalitetskrav til fødselsomsorgen og hevder at kravet om at fødende skal kunne ha jordmor til stede i aktiv fase av fødselen kun skjer i halvparten av tilfellene, og at situasjonen er spesielt utfordrende ved de store fødeklinikkene. Dette er ikke i tråd med min forståelse etter å ha mottatt statusrapporter fra alle regionale helseforetak i mai 2014. I tråd med det representanten påpeker, bekreftes at det er forskjeller mellom større og mindre fødeinstitusjoner. Ved fødeavdelinger og fødestuer synes jordmordekningen i aktiv fase av fødselen ikke å være en aktuell problemstilling, mens det ved enkelte større kvinneklinikker kan være bemanningsutfordringer. Hovedinntrykket er likevel at også kvinneklinikkene er tilstrekkelig bemannet. For eksempel opplyses at Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus følger veilederen ved at det alltid er en jordmor til stede i aktiv fase av fødselen og to jordmødre til stede når barnet blir født. Ett regionalt helseforetak opplyser at det er utfordringer knyttet til variasjon i pågang i løpet av døgnet og mellom årets måneder, og at bemanningen er vanskelig å planlegge når de fleste fødende kommer som øyeblikkelig hjelp. Alle regionale helseforetak opplyser at de følger nøye med på fremgangen i implementeringen av de nasjonale kvalitetskravene, og alle melder om planer for bemanning og forskjellige typer kompenserende tiltak. Ved tre regionale helseforetak er bemanningen økt eller planlagt økt i 2013 og 2014. I høyaktivitetsperioder med mange sammenfallende fødsler kan det forekomme at jordmor ikke er til stede under hele den aktive fasen av fødselen, men det vurderes at tjenestetilbudet også i disse tilfellene er forsvarlig.
Barselomsorg er et ansvar både for helseforetakene og kommunene, og den nye faglige retningslinjen vil være et nyttig verktøy for helsepersonellet på begge arenaer. Tradisjonelt har sykehusene ofte hatt ansvaret for oppfølging av barselkvinner og nyfødte de første fjorten døgnene etter fødsel, og kommunene/helsestasjonene har deretter overtatt ansvaret. Dette skillet er ikke lenger like skarpt. To av de regionale helseforetakene viser eksplisitt til de regionale planene for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen og til samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner, om blant annet forebyggende helsetjenester og jordmortjenester, der ett siktemål er felles utnyttelse av jordmorressursene.
Jeg vil også vise til mitt svar på spørsmål nr. 597 til Stortinget 3. april. Der pekte jeg på at en styrking av den lokale oppfølgingen av kvinnen, barnet og familien som følge av tidligere utskrivning fra fødeinstitusjonene vil måtte utvikles over tid og tilpasses lokale forhold. Jeg er kjent med at noen kommuner allerede er i ferd med å prøve ut nye arbeidsformer, for eksempel ved å tilby tidlig hjemmebesøk til barselkvinner.
Det er avsatt 180 mill. kroner til kommunene over statsbudsjettet i inneværende år til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Målgrupper for disse tjenestene er både barn og unge fra 0 til og med 19 år, gravide kvinner og vordende og nybakte foreldre. Den enkelte kommune må prioritere ut fra sine innbyggeres behov. Som jeg også pekte på i mitt svar til Stortinget 3. april, er det i dag stor fleksibilitet i tilbudet ved barselavdelingene ved helseforetakene, og utskrivning vurderes i dialog med lokal helse- og omsorgstjeneste og med brukerne selv.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil med samhandlingsreformen få en stadig viktigere rolle, og jeg har nå igangsatt et arbeid med en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjeneste. Der vil jeg blant annet gjennomgå tjenestetilbudet til barn og unge og deres familier og vurdere kompetansebehovet i tjenestene. Flere av punktene i regjeringsplattformen berører primærhelsetjenesten, og noe av bakgrunnen for stortingsmeldingen er å kunne se disse samlet. Blant punktene som vil bli drøftet nærmere er jordmortilbudet i kommunene.