Geir Jørgen Bekkevold (KrF): En stor studie utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), delfinansiert av EUs statistikkbyrå Eurostat, slår fast at enslige uten barn står nederst på inntektsstigen i Norge. Par og de aller eldste står på toppen. Studien viser at hver femte enslige uten barn faller under grensen for lav inntekt i Norge.
Hva vil statsråden gjøre for å forbedre enslige uten barns økonomiske situasjon?
Begrunnelse
Utfordringene single/aleneboende møter er mange. Som gruppe er enslige en sammensatt gruppe, hvor mange har det veldig bra, men det er noen som faller utenfor. Vi ser at blant dem som er enslige over flere år, er noen i risikosonen for å bli fattige. Det er spesielt yngre enslige, under 45 år, som sakker av. Økte boligpriser rammer denne gruppen spesielt hardt, fordi de konkurrerer med par som har to inntekter. Studien fra SSB inkluderer fordelingseffektene av fire offentlige tjenester: barnehager, skole, helse og eldreomsorg i utregningen. Analysen bygger på et beregnet behov for offentlig tjenester for ulike familietyper. For eksempel at barnefamilier har behov for barnehager, mens barnløse ikke har det og at eldre har behov for mer helsetjenester enn yngre.
Laila Dåvøy fra KrF igangsatte i Bondevik II-regjeringen et arbeid med en egen stortingsmelding om aleneboendes levekår og spesielle utfordringer. De rødgrønne la dette arbeidet i skuffen da de tok over, med den begrunnelse at dette var en svært sammensatt gruppe mennesker. Det var jo nettopp derfor vi trengte en slik stortingsmelding, for å kunne nærme oss dette systematisk og målrettet.
Et viktige tiltak for å bedre ensliges situasjon er å rette avgiftssystemet mer inn mot forbruk, slik at énpersonhusholdninger ikke må betale uforholdsmessig mye, samtidig som miljøvennlig adferd premieres. Ensliges Landsforbund tar til orde for å øke minstefradraget eller gi skattefradrag for de som lever alene. Dette mener de kan være med å fordele velferdsgoder og ytelser uavhengig av sosial status.