Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:749 (2013-2014)
Innlevert: 07.05.2014
Sendt: 07.05.2014
Besvart: 14.05.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): Døvblinde opplever at tolke- og ledsagertjenesten innskrenkes. Avslag blir gitt på tolk/ledsagerhjelp i tilfeller hvor det tidligere ble innvilget. NAV-regelverket gir adgang til å klage, men regelverket er komplisert. NAV er pliktig til å utforme klage på vegne av bruker, men bruker kan også benytte utenforstående. Problemet for døvblinde er at de ikke kan lese eller vurdere vedtak eller regelverk uten tolk/ledsagerhjelp.
Hvordan vil statsråden sørge for at døvblinde får dekket kvalifisert, nødvendig og uavhengig hjelp?

Begrunnelse

Ifølge NAV-regelverket heter det: "Hvis du får medhold i klagen, kan du ha rett til å få dekket vesentlige utgifter til advokat..."

Døvblinde er pr. definisjon både syns- og hørselshemmet. Hvordan skal denne gruppen av NAV brukere kunne gjøre seg nytte av klageretten overfor NAV, uten hjelp fra den samme NAV- tjenesten som de klager på?

Alternativet er at de får rett til dekning av kvalifisert juridisk eller annen hjelp uavhengig av om de får medhold eller ikke. Problemet er at døvblinde trenger uavhengige lese- og skrivepersoner som kan kommunisere med dem og som er kvalifiserte nok til å bistå dem - også i trygdejuridiske spørsmål.

Slik systemet i dag er lagt opp, er det bare NAV- godkjente tolk/ledsagere som er offisielt godkjente kommunikasjonsledd mellom døvblinde og verden omkring dem. Det betyr at NAV langt på vei har kontroll på enhver døvblinds liv, både i hverdag og fest. De styrer i minste detalj hvem som skal være med hit og dit, uavhengig av om vedkommende har de rette kvalifikasjonene.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Tolke- og ledsageroppdrag som blir bare delvis innvilget eller som avslås fordi oppdraget faller utenfor gjeldende regelverk, er et enkeltvedtak som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Dersom det blir gitt helt eller delvis avslag, skal det i vedtaket opplyses om klageadgang med frist for å sende inn klagen.

Bistand til å klage på vedtak fra Arbeids- og velferdsetaten er noe alle har rett til. Dersom en døvblind har behov for tolk for å kunne levere inn klage, skal hjelpemiddelsentralene sørge for slik tolkebistand.

Både fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten og frilanstolker er nøytrale og profesjonelle fagpersoner som fungerer som den døvblindes ”hjelpemiddel” når det gjelder å kommunisere. Tolkene vil derfor også bistå brukeren når han eller hun ønsker å rette en klage til Arbeids- og velferdsetaten, herunder bistå med nødvendig kommunikasjon med andre ansatte i etaten som kan redegjøre for regelverket. Vedkommende kan også få innvilget tolk i forbindelse med møter med advokat som den døvblinde ev. engasjerer til å bistå i utforming av klagen. Tolken er ikke involvert i selve saksbehandlingen eller klagebehandlingen. Jeg kan derfor ikke se at det i utgangspunktet er et problem å la seg bistå av en tolk fra Arbeids- og velferdsetaten for å kunne sende inn en klage. Døvblinde brukere som av en eller annen grunn likevel ikke ønsker å benytte seg av tolketjenesten som Arbeids- og velferdsetaten kan tilby, står fritt til selv å engasjere en annen tolk for egen regning. Det er også viktig å være klar over at hvis et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han etter forvaltningsloven § 36 tilkjennes dekning for vesentlig kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket.

Jeg er svært opptatt av rettssikkerhet, og at alle brukere av Arbeids- og velferdsetaten, også døvblinde, skal få den nødvendige bistanden de måtte trenge for å kunne benytte seg av klageadgangen. Som nevnt ovenfor kan jeg imidlertid ikke se at det er grunn til å tro at rettssikkerheten ikke blir ivaretatt for døvblinde brukere i forbindelse med klagebehandlingen som følge av at de får bistand av tolk godkjent av Arbeids- og velferdsetaten.