Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:771 (2013-2014)
Innlevert: 09.05.2014
Sendt: 12.05.2014
Besvart: 22.05.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Er det en pålagt kommunal oppgave å drifte palliative senger for terminale pasienter, eller er dette spesialhelsetjenesten sitt ansvar, og vil statsråden på bakgrunn av nye opplysninger gi signaler til ledelsen ved Ahus om å frede palliativ avdeling på Ski sykehus inntil godt behandlingstilbud er etablert i samhandling med follokommunene?

Begrunnelse

Statsråden svarer ikke på mine konkrete spørsmål i spm. nr. 696 om Akershus universitetssykehus sine planer om å legge ned Palliativ avdeling på Ski sykehus, annet enn med et fromt ønske om at sykehuset ”fatter en beslutning som ivaretar pasientene og de pårørende på en god måte” og unngår å svare på hvilke kommuner i Follo ministeren mener per i dag har et godt nok kommunalt palliativt tilbud til sine innbyggere.

Ordførerne i Follo har gitt sin entydige oppfordring til Ahus om å bevare Palliativ sengepost på Ski sykehus. Kommunene er i dialog med Ahus om fremtidig drift av palliative tjenester, men de presiserer at det foreløpig ikke er en kommunal oppgave å drifte palliative senger.

De har i dag verken kapasitet eller kompetanse til å overta behandlingen av den pasientgruppen som trenger en sykehusseng i livets siste fase.

Kommuneoverlegen på Nesodden, som selv er kreftspesialist og har klart å etablere en palliativ seng med et eget kreftteam der, mener at Palliativ avdeling på Ski har en viktig støttefunksjon for de kommunale legene, og at en nedleggelse vil være et stort problem for follokommunene.

Påstandene fra Akershus universitetssykehus om at nedleggelse på Ski, overflytting til Ahus og reduksjon i antall senger vil gi et ”kvalitetsmessig bedre tilbud til pasientene i Follo” er grundig tilbakevist på flere ulike måter.

Disse tilbakemeldingene, fra ansatte, pårørende, støttegrupper, politikere i Follo og fra ansvarlige i kommunehelsetjenestene bør tas på største alvor.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til spørsmål 544, 610 og 696 fra stortingsrepresentant Raja om samme sak. Jeg viser også til at representanten Raja tok opp saken i spontanspørretimen 14. mai 2014. Jeg viser også til at jeg allerede før spørsmål 771 er besvart har mottatt et nytt spørsmål 805 om saken fra samme representant.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 regulerer kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester. Her heter det bl.a. at ”Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det fremgår videre av § 3-1 at kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.” Dette betyr at kommunene også skal sikre lindrende behandling til mennesker i livets sluttfase.

Kommunene vurderer selv hvilke organisasjonsformer og tiltak den anser som hensiktsmessig, herunder drift og organisering av palliative senger.

Det gjøres mye godt arbeid i kommunene og i spesialisthelsetjenesten for å tilrettelegge et forsvarlig og verdig tjenestetilbud for mennesker i livets siste fase. Helsemyndighetene har også bidratt til å løfte dette feltet. Tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling, faglige retningslinjer og spesialiserte tilbud i lindrende behandling på landsbasis, regionale kompetansesentre og team for lindrende behandling er eksempler på at vi har oppmerksomhet på dette feltet. Frivillige, ideelle og private organisasjoner gjør også en stor innsats.

For å styrke kompetansen ytterligere, har denne Regjeringen styrket Kompetanseløftet med 52 mill. kroner, herunder to mill. kroner til å styrke kunnskap om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge. Vi har også styrket investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser betraktelig, blant annet for at kommunene skal kunne skaffe flere plasser til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Vi har økt tilskuddet per sykehjemsplass fra 40 prosent til 55 prosent av den godkjente anleggskostnaden, og vi har økt rammene for hvor mange heldøgns omsorgsplasser som kan motta tilskudd i 2014. Gjennom dette bidrar vi til at kommunene utvider og styrker sitt tjenestetilbud også til pasienter i livets sluttfase.

For å styrke fagkunnskapen på feltet har jeg bedt Helsedirektoratet utarbeide en fagrapport. Denne rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi skal organisere og utforme palliative tjenester i framtiden. Fagrapporten vil blant annet omhandle brukeres og pårørendes erfaringer, organisering, barn og unge, samarbeid mellom aktører og kompetanse.

Jeg har forståelse for at representanten Raja er engasjert i saken. Det ligger imidlertid innenfor styret og ledelsen i Akershus universitetssykehus sitt ansvar å organisere tilbudet på en hensiktsmessig måte. Med de avstandene det er i Akershus universitetssykehus sitt område kan jeg ikke se at det skulle være et problem verken for samarbeidet med kommunehelsetjenesten eller i forhold til brukerne og pårørende at tilbudet samles på Nordbyhagen, hvis det blir den endelige konklusjonen i saken. Som sagt tidligere så har jeg ingen planer om å gripe inn i beslutningene som gjelder palliativ behandling ved Akershus universitetssykehus.