Skriftlig spørsmål fra Kåre Simensen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:825 (2013-2014)
Innlevert: 20.05.2014
Sendt: 20.05.2014
Besvart: 23.05.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kåre Simensen (A)

Spørsmål

Kåre Simensen (A): Statsråden har ved flere anledninger tilkjennegitt vilje til å styrke bistanden til ofre for vold og overgrep.
Med bakgrunn i at driftssituasjonen ved Kontoret for voldsoffererstatning kan synes å bli kritisk forverret fra 2016; vil statsråden sørge for at dette arbeidet ikke får et slikt tilbakeslag, at tjenestene til voldsofre blir drastisk forverret og forringet som følge av mangel på driftsressurser?

Begrunnelse

Som statsråden kjenner til ble kontoret for voldsoffererstatning ble satt i drift 1. september 2003 og fra 1. januar 2006 ble også Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre inkludert i organisasjonen.

Jeg er gjort kjent med at antallet voldsoffererstatningssøknader økte med om lag 25 % fra 2004 til 2009. Til tross for dette, ble de saksbehandlingsressurser som skulle håndtere erstatningsarbeidet, stående nærmest uendret. Dette førte til lang saksbehandlingstid, og langt fra god nok service til voldsofrene.

Det har i ettertid blitt utført en evaluering (FINNUT på oppdrag fra dept.) av virksomheten til Kontoret for voldsoffererstatning. Rapporten var klar i sin konklusjon om at det var et betydelig misforhold mellom de oppgavene som Kontoret for voldsoffererstatning skulle håndtere, og de driftsressurser som ble stilt til rådighet for å utføre arbeidet - uten at det førte til en bedre samsvar mellom økonomi og arbeidsmengde.

Ledelsen ved Kontoret for voldsoffererstatning, har i denne sammenheng argumentert sterkt for en økning av driftsbudsjettet. En konsekvens av dette var at saksbehandlingstiden ble svært utilfredsstillende overfor det publikum de skulle betjene.

Jeg er videre blitt gjort kjent med at på bakgrunn av 22.juli, ble voldsoffererstatningens driftsmidler doblet fra og med 2012. Tiltaket hadde flere siktemål, hvor rask og effektiv behandling av erstatningssøknader etter 22. juli-terroren var det primære.

Samtidig ble det også satt en målsetting om å redusere saksrestanser som hadde bygget seg opp over år, og som på det meste var på nesten 4000 saker.

Jeg er blitt kjent med at det meste av arbeidet i forbindelse med 22.juli-terroren nå er ferdig og at man har også har klart å få ned restanselisten for øvrige voldsofre.

Så er jeg videre blitt gjort kjent med at det fra departementas side er gitt beskjed om at de ekstraordinære driftsmidlene som ble bevilget av Stortinget skal fases ut i perioden 2015 - 2016 – slik at man også driftsmessig er satt tilbake til ”normal” driftssituasjon fra og med 2017.

Det betyr etter alt å dømme at kontoret settes tilbake til det drifts-/bemanningsnivå som forelå i 2010/2011 og som var av en slik beskaffenhet at kontorets drift var nær et sammenbrudd, jf. det som beskrives ovenfor.

Ser vi isolert sett på de føringer som departementet har lagt til grunn, vil de driftsressurser kontoret vil ha til rådighet til voldsoffererstatningsarbeidet, bli redusert med 69 % fra 2014 til 2016.

Tatt i betraktning at antallet voldsoffererstatningssaker har økt med 38 % i tiden etter 2011, så er det åpenbart at en slik driftssituasjon vil:

- a) føre til at de saksrestansene som nå har blitt ”tatt ned” vil bygges opp igjen, i løpet av et års tid

- b) at saksbehandlingstiden vil øke dramatisk, og det generelle servicenivået overfor erstatningssøkerne raskt vil falle tilbake til ”det gamle.”

Det er en situasjon som ingen er tjent - aller minst det publikum som er avhengig av trygg og god behandling i saker som i utgangspunktet er meget sårbart.

Jeg håper Statsråden har dette perspektivet med seg i sin vurdering.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Offeromsorg er et prioritert område for Regjeringen. I Sundvolden-erklæringen er det blant annet nedfelt at:

«Hensynet til ofre og pårørende skal vektlegges i hele strafferettskjeden» (s.16).

I årene 2012-2014 har Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) fått en tilleggsbevilgning på 25 mill. kroner, med følgende begrunnelse i Prop 1S (2011-2102):

«For å kunne ivareta ofrenes rettigheter på en god måte, foreslås bevilgningen økt med 25 mill. kroner til en midlertidig nedbygging av beholdningene og behandling av søknader etter terrorangrepene 22. juli 2011.»

Kontoret for voldsoffererstatning har vist en positiv utvikling de siste årene hva gjelder produksjon av antall vedtak. Selv om målet fortsatt ikke ble nådd i 2013 lå nivået på antall behandlete saker 24 % over det som ble levert i 2012. Mye av denne positive utviklingen kan ifølge Kontoret for voldsoffererstatning tilskrives at implementeringen av det nye saksbehandlingssystemet Public 360 nå har begynt å gi effektiviseringsgevinster.

Jeg viser dessuten til at antall innkomne nye saker knyttet til 22.juli – som var selve hovedbegrunnelsen for ekstrabevilgning i 2012 og 2013 – falt dramatisk i andre halvdel av 2013, etter en topp rundt årsskiftet 2012/2013.

Jeg er opptatt av at Kontoret for voldsoffererstatning har tilstrekkelig gode rammebetingelser for driften, og jeg vil løpende følge og vurdere utviklingen i saksbeholdning og behandlingstid. Disse vurderingene vil jeg ta med når forslag til statsbudsjett legges frem de kommende år.