Skriftlig spørsmål fra Afshan Rafiq (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:845 (2013-2014)
Innlevert: 22.05.2014
Sendt: 23.05.2014
Besvart: 05.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Afshan Rafiq (H)

Spørsmål

Afshan Rafiq (H): Hva vil statsråden gjøre i forhold til helseutfordringene blant minoritetsbefolkningen i Norge?

Begrunnelse

Undersøkelser utført av blant annet Folkehelseinstituttet og St. Olavs Hospital viser at personer med minoritetsbakgrunn er mer utsatt for livsstilsykdommer enn hva etniske nordmenn er. Fedme, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er gjengangere.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil starte med å understreke at det er store variasjoner i helsesituasjon mellom innvandrergrupper, både når det gjelder risikofaktorer for sykdom og sykdom. Helsesituasjonen henger blant annet sammen med sosioøkonomiske faktorer, landbakgrunn og årsak til innvandring.

Enkelte innvandrergrupper har imidlertid økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjerte-kar sykdommer. Fysisk aktivitet og et sunt kosthold har en positiv effekt på utviklingen av disse sykdommene. Det er viktig å komme tidlig inn med informasjon i de aktuelle innvandrermiljøene hvor disse sykdommene er særlig utbredt. Dette er en viktig oppgave for helsetjenesten. Også Diabetesforbundets arbeid med informasjon og hjelp til mennesker med minoritetsbakgrunn er styrket med 2 mill. kroner i årets budsjett.

Helseforskjellene mellom ulike innvandrergrupper illustrerer at helse henger nært sammen med levekår og sosiale forhold. Tilgang til arbeid er en nøkkelfaktor. Arbeid gir både tilhørighet, fellesskap, nettverk, mulighet til selvhjulpenhet og inkludering i det norske samfunnet. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til å sikre innvandrere tilgang til arbeidsmarkedet. Vi vil styrke frivillige organisasjoner som særlig bidrar til integrering av innvandrer- og flyktninge- kvinner i det norske samfunnet.

Nasjonal kreftstrategi (2013-2017) vektlegger betydningen av bedre informasjon om forebygging og tidlig diagnostikk, og bedre kommunikasjon med kreftpasienter der språk kan være en barriere. Vi har for lite kunnskap om forekomst av kreft i de ulike innvandrergruppene. Hovedårsaken til dette er at landbakgrunn ikke registreres i Kreftregisteret i dag. Vi vet at deler av innvandrerbefolkningen kommer senere til utredning enn den øvrige befolkningen.

I tillegg til å jobbe målrettet mot somatiske sykdommer, har regjeringen som mål å sikre bedre oppfølging av asylsøkere som trenger hjelp for psykiske problemer. Det skal være lav terskel for å be om og få hjelp for psykiske helseplager, uavhengig av nasjonalitet og bakgrunn. Barn og unge har særskilt rettsbeskyttelse i Norge og disse gruppene skal gis prioritet av helsetjenesten, uansett landbakgrunn.

Språk og god kommunikasjon er en forutsetning for å kunne sikre likeverdige helsetjenester. Pasientene har rett til å få forståelig informasjon om egen helse og det tilbudet som ytes. Det er en spesiell utfordring å nå ut til innvandrerbefolkningen på et språk og i en form som er forståelig.. Det er satt ned et offentlig utvalg for å se på organisering av tolking i offentlig sektor. Utvalget skal etter planen levere sin rapport til høsten.

Regjeringen legger opp til at kommunene får en vekst i frie inntekter på om lag 4 mrd. kroner i 2015. Av denne veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den er gratis, lett tilgjengelig og når ut til alle. Ved flere helsestasjoner er det etablert et særskilt tilbud til innvandrerkvinner og deres familier. I områder der innvandrerandelen er høy er det også etablert egne grupper for innvandrerungdom i skolehelsetjenesten og ved helsestasjon for ungdom er det etablert egne grupper for innvandrerungdom.