Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:877 (2013-2014)
Innlevert: 28.05.2014
Sendt: 30.05.2014
Besvart: 06.06.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I regjeringserklæringen står det: "Regjeringen vil sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018 og forby bruk av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020." I statsministerens landsmøtetale varslet hun utfasing av oljefyr i Statsbygg innen 2016.
Gjelder dette all bruk av olje i statlige bygg eller bare deler av den (grunnlast), hvor stor er bruken av olje i statlige bygg, hvor mye av dette er det som fases ut, og hvordan vil en eventuell regulering skille mellom grunnlast og topplast?

Begrunnelse

Statsministeren sa i sin landsmøtetale: - I klimaforliket ble det enighet om å fase ut bruken av oljefyr i statlige bygg innen 2018. Statsbyggs bygninger er først ut. Statsråd Jan Tore Sanner legger i revidert nasjonalbudsjett frem en handlingsplan for utfasingen. Og han skrur opp tempoet. Hans plan er å være ferdig med sine bygg i 2016.

I samarbeidserklæringen står det: - Regjeringen vil sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018 og forby bruk av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020.

Klima- og miljøministeren har skapt usikkerhet ved å hevde at det kun er grunnlasten som skal fases ut.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Gjennom klimaforliket er det enighet om at fossil fyringsolje som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. I revidert nasjonalbudsjett (Meld. St. 2 2013-2014) varslet regjeringen at vi har som ambisjon å fase ut oljekjeler for grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Regjeringen arbeider derfor med sikte på å fase ut oljefyring som grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016 og som grunnlast i øvrige statlige bygg innen utgangen av 2018.

Grunnlast er det som dekker hoveddelen av varmeforsyningen i et bygg mens topp- og reservelast brukes for å dekke varmebehovet på de kaldeste dagene og når hovedvarmekilden er ute av drift. Disse begrepene er imidlertid ikke klart definert. Regjeringen arbeider med utformingen av et forbud mot fyring med fossil olje i tråd med føringene i klimaforliket. En del av dette arbeidet er å presisere hva som menes med grunnlast og andre sentrale begrep i denne sammenhengen. Regjeringens forslag til hvordan man skal skille mellom grunnlast og topplast i forbudet vil derfor bli kjent i forbindelse med høring av forbudet.

Det meste av den statlige bygningsmassen eies av etater under Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den totale bruken av olje til oppvarming i etatene til disse fire departementene har med noe usikkerhet blitt anslått å være i størrelsesorden 200 GWh i 2012. Dette tilsvarer utslipp i størrelsesorden 70 000 tonn CO2. Det er ikke klart hvor stor del av oljefyringen som utgjør grunnlast og som dermed skal fases ut innen utgangen av 2018.

Utfasingen av olje som grunnlast i Statsbyggs eiendommer representerer et energiforbruk på om lag 6,8 GWh. Dette tilsvarer årlige utslipp på 2 253 tonn CO2. I sin analyse har Statsbygg definert grunnlast som energi som normalt dekker 50 % av effektbehovet (kW) og minimum 85 % av varmebehovet (kWh). I tillegg til utfasing av anlegg til grunnlast faser Statsbygg også løpende ut anlegg for spisslast der dette er hensiktsmessig eller som ledd i ombygging, rehabilitering mv. Selv om Statsbyggs andel av de totale utslippene er relativt liten, mener jeg regjeringens ambisjoner for Statsbygg gir et viktig signal til andre byggeiere og leverandører av fornybare varmeløsninger.