Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:884 (2013-2014)
Innlevert: 03.06.2014
Sendt: 03.06.2014
Besvart: 11.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Statsråden varslet i VG 28.mai nye regler for pasientbehandling i EØS. Forholdene som helseministeren omtalte ble behandlet av Stortinget juni 2013.
Kan statsråden redegjøre for hva som er nytt utover det som Stortinget sluttet seg til i Innst. 388 L (2012-2013), og kan statsråden forsikre om at han ikke gir innrømmelser ovenfor ESA utover det som Stortinget sluttet seg til i nevnte innstilling?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg forstår spørsmålet fra stortingsrepresentanten slik at han ønsker en avklaring på hvorvidt det vil stilles krav om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling.

Forrige regjering foreslo i Prop. 118 L (2012-2013) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsdirektivet m.m.) at dagens refusjonsordning for helsetjenester mottatt i annet EØS-land skulle utvides til å omfatte refusjon av utgifter til sykehusbehandling. Videre foreslo forrige regjering at det skulle kreves forhåndsgodkjenning for refusjon av slike utgifter.

Stortinget vedtok 21. juni 2013 en hjemmel i folketrygdloven § 5-24 a andre ledd bokstav c for departementet til å stille vilkår om forhåndsgodkjenning.

I Innst. 388 L (2012-2013) uttaler komiteen følgende om forslagene til gjennomføring av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2011/24/EU om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester:

”Komiteen viser til lovforslagene som er foreslått som nødvendige endringer for å gjennomføre Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2011/24/EU om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester, og slutter seg til dette.”

Komiteen uttalte seg således om de lovforslagene som var fremmet, men kommenterte ikke de skisserte løsningene til gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet.

Jeg har foretatt en nærmere vurdering av behovet for å stille krav om forhåndsgodkjenning for å få refundert utgifter til sykehusbehandling.

Dersom det stilles krav om forhåndsgodkjenning, vil slik godkjenning kunne nektes blant annet fordi pasienten kan få behandling innen medisinsk forsvarlig tid i Norge. Et krav om forhåndsgodkjenning kan på denne måten begrense pasienters adgang til å få dekket utgifter til sykehusbehandling mottatt i et annet EØS-land.

Denne regjeringen ønsker å sette pasienten i sentrum. Dette innebærer blant annet å gi pasienten valgmuligheter og å redusere ventetid. Adgang til tjenesteytere i andre land vil kunne redusere unødvendig ventetid for pasienter og gi tilgang til medisinsk ekspertise i andre EØS-land.

Hensynet til pasientene må vurderes opp mot helsetjenestens behov for planlegging og kontroll over ressursene.

I Sverige har de i flere år hatt en ordning hvor pasienter fritt kan reise til andre EØS-land for å motta sykehusbehandling. Erfaringene fra Sverige viser at det er et relativt lavt antall pasienter som velger å reise ut. Vi har tilsvarende erfaring med blant annet ordningen med fritt sykehusvalg i Norge. Det må antas at det i utgangspunktet er i de tilfeller pasienten må vente unødig lenge på helsehjelp i Norge eller hvor tilbudet i Norge ikke er tilfredsstillende at pasienten ønsker å reise ut. Uansett vil det være en forutsetning for refusjon at pasienten ville fått dekket utgiftene til helsehjelpen i Norge. Refusjonen vil også være begrenset oppad til det beløp som tilsvarende behandling ville ha kostet her i landet.

Denne regjeringen mener at en mulighet til å få refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land ikke vil medføre en svekkelse av det offentlige helsetilbudet i Norge og at det ikke bør stilles krav om forhåndsgodkjenning. Stortinget vil bli orientert om regjeringens forslag til løsning i forbindelse med proposisjon om innlemmelse av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2011/24/EU i EØS-avtalen.