Skriftlig spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:896 (2013-2014)
Innlevert: 04.06.2014
Sendt: 05.06.2014
Besvart: 18.06.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Mener statsråden det er riktig at tjenesten skal kutte i tilbudet og vil statsråden sikre forutsigbare rammevilkår for tjenesten ved å legge det inn som post i statsbudsjettet?

Begrunnelse

Spørretjenesten Klara Klok ble lansert i 2000 av Nordland fylkeskommune som et supplerende helsetilbud for ungdom i Nordland fylke. På Klara Klok kan ungdom og unge voksne anonymt stille spørsmål innen hovedkategoriene kropp og helse, seksualitet, følelser og rus – og få svar fra et bredt sammensatt fagpanel. Høsten 2002 ble tjenesten re-lansert som et nasjonalt tilbud. Tjenesten har stor tillit blant barn og unge, noe 5,6 millioner besøk og over 80 000 stilte spørsmål i 2014 dokumenterer. Databasen inneholder i dag omlag 500 000 spørsmål og svar.

Klara Klok finansieres av Helsedirektoratet, som et spleiselag mellom ulike fagenheter.

Nordland fylkeskommune har nylig mottatt tilsagnsbrev for driftsåret 2014. Rammen er mye lavere enn omsøkt, med det følger at det mangler omlag 4 millioner kroner til driften for inneværende år. Konsekvensen av dette er et sterkt redusert tilbud til de unge. Slik det kan forstås er det enheten for psykisk helse i direktoratet som ikke finner penger til formålet, og direktoratet viser til at det i revidert statsbudsjett ikke pålegges Helsedirektoratet å innvilge tilskudd til Klara klok.

Dette vil gå ut over de ungdommene som trenger det mest.

Kuttet står også i kontrast til at regjeringens sier at de vil styrke helsesøstertjenesten i kommuneproposisjonen for 2015. Klara Klok tjenesten er et komplementært lavterskeltilbud til helsesøstertjenesten for unge på ungdoms premisser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Klara klok er en viktig tjeneste som når mange unge. Som representanten viser til, hadde Klara Klok nærmere 6 mill. besøk i 2013. Særlig viktig er nettbaserte tjenester for unge som, av ulike grunner, ikke ønsker å oppsøke helsestasjonen personlig. Vi vet blant annet at rundt en tredjedel av de som stiller spørsmål til Klara-Klok.no er gutter, mens kun ti prosent av guttene personlig oppsøker helsestasjonen for spørsmål.

I 2013 ble det bevilget 11,1 millioner kroner i tilskudd til Klara Klok. Midlene er tildelt over flere kapitler og poster i statsbudsjettet med ulike formål: Forebygging av uønskede svangerskap og abort (kap 762), Smittevern (nasjonal hiv-strategi, kap 719), psykisk helse og rusmiddeltiltak (kap 764 og 718). Dette reflekterer at Klara Klok faller inn under formålet til flere tilskuddsordninger. Helsedirektoratet har ansvar for å fordele tilskuddsmidlene etter nærmere bestemte regelverk. I 2014 har Klara Klok blitt tildelt til sammen 6,7 mill. kroner over fire ulike tilskuddsordninger. Helsedirektoratet opplyser at de er i dialog med Klara Klok om årets tildeling og om behovet for eventuelt ytterligere midler i inneværende år.

Helsetilbudet til barn og unge er et viktig satsingsområde for denne regjeringen. Blant annet har vi foreslått å bevilge 200 mill. kroner i kommunerammen i 2015 for ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten, i samarbeid med skolene, er en viktig aktør med tanke på veiledning til ungdom, også når det gjelder spørsmål om seksualitet. Å styrke og å ha fokus på mulighetene i skolehelsetjenesten er derfor en prioritert oppgave for regjeringen.

Det er en målsetting for regjeringen å fortsette det allerede omfattende arbeidet som er i gang, innen barne- og ungdomshelse. Som representanten er kjent med, jobbes det med en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester. Meldingen skal etter planen legges frem våren 2015. Tilbudet til barn og unge i kommunene er ett av områdene meldingen skal se på. Som representanten også er kjent med, så har et flertall i helsekomiteen (bestående av Ap, H, Frp, V, SV) foreslått i Innst. 301 S (2013-2014), å utarbeide en ungdomshelsestrategi, som skal ta for seg hele spekteret av utfordringer knyttet til ungdoms helse.

Dagens ungdom er den første «digitale generasjon» og god informasjon både personlig og på nettet gir en god mulighet til å gi ungdom bedre grunnlag til å ta sine egne valg for en god helse. Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet rettet mot å skape gode og tilgjengelige tjenester til barn og unge, både nettbaserte, i kommunene og i helse- og omsorgstjenestene for øvrig.