Skriftlig spørsmål fra Audun Otterstad (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:909 (2013-2014)
Innlevert: 06.06.2014
Sendt: 06.06.2014
Besvart: 13.06.2014 av utenriksminister Børge Brende

Audun Otterstad (A)

Spørsmål

Audun Otterstad (A): Vil utenriksministeren ta et initiativ til at Norge gjennom UDs budsjett, eller EØS-midlene tilbyr bistand i arbeidet med å rydde miner og eksplosiver fra krigen på Balkan som nå er skylt fram av flommen i Bosnia og Serbia?

Begrunnelse

Serbia og Bosnia opplever nå den verste humanitære situasjonen siden krigens dager på 90-tallet. Flommen har tatt livet av over 50 mennesker, flere familier har blitt husløse, og man opplever stor nød. Gamle og vonde opplevelser fra den brutale krigføringen vaskes fram igjen. Mennesker bundet på hender og føtter i alle aldre er funnet i tidligere skjulte massegraver. I tillegg vaskes miner og eksplosiver fram fra gjørma.

Miner og eksplosiver som har vært i jorda i opp til 20 år er ofte mer ustabile og vanskeligere å håndtere. I Norge har vi noen av verdens fremste på kompetanse innen minerydding, blant annet i Norsk Folkehjelp. Norge har også et av verdens fremste miljøer på destruksjon av ammunisjon, klasevåpen og eksplosiver. Noen av eksplosivene som skylles fram kan i verste fall også omsettes på svartebørs. Det er stor faglig enighet i verden om at krig rammer det sivile samfunnet hardest. Det er også dokumentert etter bombing av Vietnam og Laos, invasjonene av Afghanistan og bombingen av Libanon at miner og eksplosiver blir liggende udetonert etter krigens slutt. Det rammer sivile, og spesielt barn. Etter Vietnamkrigens slutt lå det igjen tre ganger så mange eksplosiver udetonert i Laos som det bodde folk i landet. Norge er et lite land, men har også et ansvar for å bidra til stabilitet i Europa. Finanskrisen har bidratt til sosial uro og sosial nød. Politisk forakt og mistillit til Europas utøvende organer er et problem. Norge kan gjennom politiske beslutninger bidra til akutt bistand, demme opp for sosial uro, og være med å legge til rette for at gamle sår gror raskere.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Norge er fremdeles engasjert i det langsiktige arbeidet med å rydde opp miner og andre udetonerte eksplosiver etter krigene på Vest-Balkan på 1990-tallet. Flommen, og jordskredene som fulgte med den, har imidlertid gjort minesituasjonen i Bosnia-Hercegovina mer komplisert. Det er likevel høy grad av usikkerhet omkring omfanget av forverringen.

Etter flommen satte regjeringen av 43 millioner kroner til humanitær bistand og gjenoppbygging i Bosnia-Hercegovina og Serbia. 10 millioner er allerede blitt brukt til nødhjelp og medisiner. De gjenværende pengene er ment brukt til blant annet gjenoppbygging av offentlig eiendom og infrastruktur.

Grunnet den særskilte minesituasjonen i Bosnia-Hercegovina, er regjeringen i ferd med å øremerke ca. 1 million kroner til ekstraordinær innsats av mineryddingsteam i forbindelse med flommen i landet. Disse midlene vil gå til å kartlegge endringer i minesituasjonen, sette opp ny merking av minefelt, gi befolkningen informasjon om den nye minefaren og håndtere eventuelle miner og eksplosiver som er blitt funnet.

En internasjonal behovsanalyse (EU/FN/Verdensbanken) som er ventet i slutten av neste uke vil ytterligere klargjøre behovene for innsats på dette området. Jeg vil derfor ikke utelukke at regjeringen på et senere tidspunkt kan komme til å øremerke mer penger til dette arbeidet, avhengig av behovene som fremkommer og prioriteringer i landene.

Verken Bosnia-Hercegovina eller Serbia er omfattet av ordningen med EØS-midler. Støtte til minerydding og gjenoppbyggingen etter flommen vil komme fra bistandsmidlene for ODA-godkjente land på Balkan.