Ruth Grung (A): I 2012 hadde Norge 733 private avtalespesialister med driftstilskudd fra regionale helseforetak. De utgjør et viktig supplement til det offentlige spesialisthelsetilbudet, men det er store regionale forskjeller og avtalen er ikke tidsbegrenset.
Mener helseministeren at dagens ordning med avtalespesialister tilfredsstiller mulighet for å følge opp kvaliteten og er dynamisk nok til å ivareta endrede behandlingsbehov og regionale forskjeller?
Begrunnelse
I 2012 var det 733 avtalespesialister. Det er psykologer, psykiatere og leger innen ulike somatiske fagområder med godkjent spesialistutdanning som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. I Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 påpekes det at avtalespesialistene er viktige bidragsytere i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og bidrar til økt tilgjengelighet til helsetjenesten. De er viktig som et alternativ og supplement til sykehusenes poliklinikker.
Avtalespesialister står for en stor del av helsetilbudet. I 2012 utgjorde de 27 % av den somatiske polikliniske aktiviteten og 26 % innen helsevern for voksne, men kun 4 % av det psykiske helsevern for barn og unge.
Det er store regionale forskjeller i andel av pasientene som blir behandlet hos avtalespesialister. I Helse Sør-Øst ble det utført nesten 54 % flere spesialistkontakter per 1000 innbyggere enn i Helse Nord. Befolkningen i Helse Vest hadde lavest bruk av avtalespesialister.
I følge helsedirektoratet sin rapport om aktivitetsdata for avtalespesialister 2012, er det 5 % av spesialistene innen psykisk helsevern og 18 % innen somatiske fagområder som ikke har rapport sin aktivitet til Norsk pasientregister.
Det er også store variasjoner innen psykisk helsevern på hvor mye tid som blir brukt til den enkelte pasient. Det er viktig at de regionale helseforetakene har systemer som gjør at de har mulighet til å følge opp kvaliteten på behandlingen til avtalespesialistene.
Systemet fremstår også som lite dynamisk i forhold til endrede behandlingsbehov og regionale forskjeller. Avtalene som inngås er ikke tidsbegrenset. Det er viktig å balansere behovet for forutsigbarhet for den enkelte spesialist med endringer av behandlingsbehov.