Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1049 (2013-2014)
Innlevert: 30.06.2014
Sendt: 30.06.2014
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 04.07.2014 av næringsminister Monica Mæland

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Når oljevirksomheten avtar, trenger vi andre kilder til verdiskaping. Vi trenger innovasjon og nyskaping. H, Frp, KrF og V var enige om merknader og forslag i Innst. S. nr. 354 (2008-2009), som pekte på noen utfordringer i aksjeloven med tanke på nyskaping.
Vil regjeringen følge opp intensjonen derfra og sørge for at aksjeloven endres for å styrke rettsvernet for gründere i oppstartsselskap og dermed stimulere til flere nyetableringer i norsk næringsliv?

Begrunnelse

Jeg viser til Innst. S. nr. 354 (2008–2009)(https://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2008-2009/inns-200809-354.pdf):



Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det per i dag ikke eksisterer et tilfredsstillende lovverk når det gjelder gründere og gründerselskapers muligheter til å utvikle og kommersialisere ideer og oppfinnelser. Det kan synes som om det relativt sett svake rettsvernet for gründere i en nyskapingsbedrift kan virke kontraproduktivt når det gjelder nyskaping og innovasjon. Det synes derfor behov for å gjøre endringer i eksisterende lovverk, særlig aksjeloven, som vil innebære å gi gründere i oppstartsselskaper et forbedret rettslig vern og som dermed vil stimulere investorer til å satse på disse selskapene. En slik selskapsform skal ikke erstatte, men komme i tillegg til andre selskapsformer. Disse medlemmer viser til at problemstillingene knyttet til ovenstående bl.a. er ytterligere beskrevet i rapporten "SMB-bedriftenes tarv" fra 2005. Problemstillingen som reises er en vurdering av balansen mellom kreditorvernet og gründernes rettigheter og muligheter i en oppstartsfase. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med sak om tillegg i aksjeloven for å styrke rettsvernet for gründere i oppstartsselskap."

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Spørsmålet er overført fra justis- og beredskapsministeren til meg.

Det er viktig å legge til rette for etablering og drift av lønnsom næringsvirksomhet som vi kan leve av i fremtiden. Dette er også en viktig del av regjeringens plattform for 2013-2017. Regjeringen vil arbeide for at næringslivet skal få gode generelle rammebetingelser, et forutsigbart skattesystem, bedre infrastruktur, mulighet til å ansette kompetente medarbeidere og tilstrekkelig tilgang til kapital. Dette er næringspolitikk som vil komme hele næringslivet til gode, også oppstartsselskaper.

Regjeringens arbeid med forenkling bidrar til å gjøre hverdagen enklere for oppstartsselskaper. Det er gjennomført en rekke forenklinger i aksjeloven og andre lover som innebærer besparelser for disse. Revisjonsplikten er fjernet for små selskaper. Det er blitt betydelig enklere å etablere og drive selskaper gjennom elektroniske løsninger og god veiledning og støtte på altinn.no. Kravet i aksjeloven til aksjekapital er redusert, det er innført større frihet til å foreta utdelinger fra selskapet og enklere saksbehandlingsregler. Dette har bidratt til en betydelig økning i etablering av nye virksomheter og flere nyetablerte ser fordelene ved å velge aksjeselskap som selskapsform.

Store bedrifter, med dedikerte administrative ressurser, vil ofte enklere kunne tilpasse seg gjeldende bestemmelser og rammebetingelser enn små og nyetablerte selskaper. Det er derfor viktig å ha et spesielt fokus på små bedrifter når regler og rammebetingelser utformes. Jeg er samtidig opptatt av at eventuelle tilpasninger ikke må gå på bekostning av den nytten kreditorene og aksjeeierne har av felles lovkrav.

Stortinget har ved behandlingen av Dok. 8:52 S (2013-2014) bedt regjeringen om å vurdere om det bør utvikles et eget regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet, og i tilfelle hvordan det kan gjøres. I tillegg ber Stortinget om at rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter, defineres.

Som en oppfølging av har jeg startet opp et arbeid for å finne ut om det kan la seg gjøre å utvikle et fornuftig regelverk som etablerer småbedriften som en egen juridisk enhet og definerer rammebetingelser som er spesielt tilpasset små bedrifter eller annen hensiktsmessig regulering som dekker det samme behovet. Det naturlige spørsmålet er hvilke reguleringer som faktisk er nødvendig for de minste selskapene. Dette arbeidet vil også gavne gründere i oppstartsselskaper.