Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1074 (2013-2014)
Innlevert: 01.08.2014
Sendt: 01.08.2014
Besvart: 07.08.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kva tiltak vil regjeringa iverksette for å hindre tendensen til økonomisk diagnosesetting på pasientar, og vil regjeringa stoppe den utviklinga ein no ser i helseføretaka med bruk av ikkje-medisinske kodekonsulentar ved norske sjukehus?

Begrunnelse

Vårt Land avslørte i sommar at det er store variasjonar i sjukehusa sin diagnosepraksis for nyfødde born. Haukeland Universitetssjukehus oppga at 60 prosent av dei nyfødde ved sjukehuset i fjor hadde problem med næringsinntaket. Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) hadde til samanlikning 0,5 prosent av borna same diagnosen. Dersom Haukeland Universitetssjukehus hadde diagnostisert borna som ved OUS, hadde dei fått 20 millionar mindre frå staten.

Kontrollorganet Avrekningsutvalet sin gjennomgang førte i 2012 til at refusjonar for 71,6 millionar kroner blei holdt igjen til norske sjukehus. Avrekningsutvalet har også nyleg peikt på fleire tilfelle med store variasjonar i diagnosesetting mellom sjukehusa. Truleg er det ein tendens nokre stader til å setje diagnosen respirasjonssvikt eller sepsis på pasientar som har lungebetennelse, kun av økonomiske grunnar. Likeeins synes nokre sjukehus ivrige på å gi skadde pasientar diagnosen "multitraume", fordi dette gir god betaling. Sjukehusa får betalt for kvar diagnose. Ved fleire sjukdomar og dermed diagnosar på same pasient, blir det viktig for sjukehusa at den hovediagnose blir valgt, som gir mest uttelling økonomisk.

Helseføretaka anset derfor eigne kodekonsulentar ,som er ikkje-medisinsk personell som blir kursa i diagnosekodar. I følge Klassekampen 20.04.14 er det no 600 kodekonsulentar ved norske sjukehus, og det blir i følgje Bente Nessan, styreleiar i DRG- forum, stadig fleire. Det er stadig kurstilbud om diagnosekodekurs for ikkje-medisinsk personell, som helseføretaka nyttar seg av.

Ifølgje ein SINTEF-rapport der norske legar blir spurt om effekten av ISF- finansiering, seier 70 prosent av dei spurte legane at systemet bidrog til å tenke på kva som var best for sjukehuset sin økonomi - ikkje for pasientane.

Spørsmålsstillar er bekymra for at kodekonsulentar, som skal kunne overprøve eller i alle fall påverke bruken av dei medisinske, kliniske diagnosane, vil forsterke denne tendensen til økonomisk diagnosesetting. Dette er ein uønskt effekt. Ein diagnose er ei medisinsk avgjerd, og ikkje ei økonomisk avgjerd. Spørsmålet er om helseministeren er einig i det, og dermed vil setje i verk tiltak som stoppar utviklinga med auka press på økonomisk diagnosesetting og tilsetjing av kodekonsulentar ved norske sjukehus.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Finansieringsordningene er ett av flere virkemidler i helsepolitikken. Målstrukturen til helsetjenesten er kompleks, og enhver finansieringsløsning vil kunne ha innebygde målkonflikter og utilsiktete effekter. Vi har sett eksempler på dette når det gjelder den innsatsstyrte finansieringen. Det er de medisinsk faglige vurderingene som skal være førende for den helsehjelpen den enkelte pasient tilbys og for hvordan helsehjelpen dokumenteres. Dette følges opp løpende i utviklingen av medisinske kodeverk, arbeidet med finansieringsordningene, i kommunikasjon med sektoren og i kontrollarbeidet.

I 2011 ble det gjennomført en felles revisjon av området medisinsk koding i helseforetakene. Formålet var å kartlegge og vurdere kodepraksis, og å avklare om det var etablert god intern styring og kontroll som gir rimelig sikkerhet for korrekt koding. Rapportens hovedkonklusjoner var at det er lav risiko for bevisst feilkoding som var økonomisk motivert, men at det gjennomgående ikke er etablert tilstrekkelig intern styring og kontroll for å oppnå rimelig sikkerhet for korrekt koding.

Helseforetakene har ansvaret for å organisere sin virksomhet på best mulig måte. Dette gjelder også organisering av medisinsk koding. Jeg er enig i at det er viktig at legene er ansvarlige for den medisinske kodingen selv om helseforetakene velger å bruke annet personell til å omsette kliniske vurderinger i journal til statistiske koder. Dette vil kunne avlaste legene og frigjøre tid til pasientrettet arbeid. En slik praksis fritar imidlertid ikke helseforetakene fra ansvaret de har for riktig koding.

Saken det vises til ved Haukeland Universitetssjukehus HF er til behandling i Avregningsutvalget. Saken er meldt inn av Helsedirektoratet på bakgrunn av egne analyser. Avregningsutvalget er et rådgivende medisinsk utvalg som bistår Helsedirektoratet i medisinskfaglige spørsmål knyttet til registrering og kvalitetskontroll av medisinske data ved somatiske sykehus. Utvalget er uavhengig og foretar sine vurderinger på faglig grunnlag. Utvalgets anbefaling vil være en viktig premiss når direktoratet skal gi Helse- og omsorgsdepartementet sin tilrådning om endelig ISF-avregning for 2013. Endelig avregning for 2013 foreligger i løpet av høsten 2014.