Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1112 (2013-2014)
Innlevert: 18.08.2014
Sendt: 18.08.2014
Besvart: 27.08.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En LAR-pasient skriver i Aftenposten 31.07.14 at hun etter tre tiår med heroinmisbruk er bltt velfungerende ved å bruke Dolcontin, et lovlig alternativ til Metadon og Subutex. Hun har blitt frisk, fri fra stoffbruk, har brutt med stoffmiljøet og bygd opp igjen forholdet til familien. Men bytte av lege gjør at behandlingen kan bli avbrutt. Retningslinjene for Lar blir tolket svært forskjellig av ulike leger.
Vil helseministeren nå sikre at alle pasienter i Lar får tilgang til medikamenter?

Begrunnelse

Viser til kronikk i vedlagt link.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-livsfarlig-eksperiment-7653056.html#.U9oNr_l_uCl

Helsedirektoratet har ikke så vidt jeg vet ikke noe lovverk mot bruk av andre medikamenter i substitusjonsbehandling, så lenge forsvarligheten ellers er ivaretatt.

Fylkeslegen som er klageinstans, mangler ofte spisskompetanse på dette. I dette tilfelle avslår de i ekspressfart og medgir manglende fagkompetanse.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis ønsker jeg å understreke, på generelt grunnlag, at innføringen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som et landsdekkende behandlingstilbud i 1998 har vært en vellykket behandlingsform for mange opiatavhengige. Det er i dag mer enn 7000 personer i LAR. Mange klarer seg godt, samtidig som det fortsatt er utfordringer i å få et helhetlig tilbud på plass for en del LAR-pasienter. Dette ønsker jeg å forbedre.

Som kjent ble LAR regulert i egen forskrift fra 2010. Samtidig ga Helsedirektoratet ut Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet. Forskriften regulerer vilkår for innskrivning, beslutning om inn- og utskrivning, krav til individuell plan, regulering av utlevering og inntak av legemidler samt urinprøvetakning mm.

Retningslinjen gir anbefalinger på alle relevante områder innen LAR. Anbefalingene i retningslinjen, sammen med forskriften, skal legge grunnlaget for at behandlingen og rehabiliteringen av opioidavhengige er virkningsfulle, likeverdige og trygge tjenester. Videre skal tjenestene tilpasses den enkeltes pasients forutsetninger.

I representanten Andersen sitt spørsmål, reises spørsmål om det er mulig for en LAR-pasient å motta andre legemidler – i dette tilfellet Dolcontin – som substitusjonslegemiddel.

I LAR-forskriften fremgår det blant annet «særregulering er nødvendig på grunn av bruken av sterkt vanedannende legemidler i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering og skal forebygge skade på pasienter og tredjeperson gjennom kontrolltiltak».

Forskriftens bestemmelser sier imidlertid ikke noe om hvilke legemidler som kan brukes i substitusjonsbehandling, men bruker begrepet «vanedannende legemiddel i bestemt dose (substitusjonsbehandling)».

I den nasjonale retningslinjen for LAR er medikamentene metadon og buprenorfin anbefalt. Det ligger således ikke noe formelt til hinder for å bruke andre legemidler enn metadon og buprenorfin i LAR, men som for alle retningslinjer skal det mye til å fravike disse anbefalingene om bruk av metadon og buprenorfin. Og dette må i så fall begrunnes særskilt av foreskrivende lege.

Ifølge Helsedirektoratet har Dolcontin et stort misbrukspotensiale særlig fordi legemiddelet må inntas flere ganger i døgnet og fordi det er et legemiddel som er lett å injisere. Dersom man skulle velge Dolcontin som LAR-medikament forutsetter dette at metadon og buprenorfin normalt er vurdert og avvist som mulig substitusjonslegemiddel. I tillegg forutsettes det at pasienten er godt stabilisert med god rusmiddelkontroll og at misbruksfaren vurderes som lav. Bruk av Dolcontin vil derfor bare unntaksvis være aktuelt å bruke som substitusjonslegemiddel i LAR.

Ifølge Helsedirektoratet blir Dolcontin som godkjent LAR-legemiddel brukt i ulike helseforetak. Helsedirektoratet har imidlertid ikke oversikt over antallet pasienter som får slik medisinering, men anslår at det maksimalt er 10-20 pasienter i LAR med Dolcontin som substitusjonslegemiddel.

Som det fremgår av mitt svar er det formelt ikke noe til hinder for å benytte Dolcontin som substitusjonsmedikament i LAR. Dette forutsetter imidlertid at de forhold som Helsedirektoratet omtaler er vurdert av spesialisthelsetjenesten. Faren for lekkasje av LAR-medikament er en kjent problemstilling: Dolcontin er et kjent preparat for rusavhengige og ettertraktet på det illegale markedet. Skal dette preparatet benyttes i LAR, slik det unntaksvis også gjøres, må dette først skje etter grundige vurderinger der alle relevante sider er tatt i betraktning.

Avslutningsvis kan jeg nevne at LAR vil bli debattert i Stortinget i løpet av inneværende høst på bakgrunn av representantforslaget 102 S (2013-2014) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen. Forslaget er som følger:

Stortinget ber regjeringa gjennomgå LAR-ordninga i Noreg og fremje tiltak som sikrar kvaliteten i tilbodet og reduserer overdose ved dødsfall i LAR.