Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1156 (2013-2014)
Innlevert: 27.08.2014
Sendt: 27.08.2014
Rette vedkommende: Fiskeriministeren
Besvart: 03.09.2014 av fiskeriminister Elisabeth Vik Aspaker

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Har statsministeren endret syn på konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget?

Begrunnelse

Daværende statsministerkandidat Erna Solberg uttalte til NRK Sápmi 7. mai 2013 at «konsultasjonsordningen for Sametinget var en viktig oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser overfor urfolk». Dette står i skarp kontrast til statsråd Elisabeth Aspakers opptreden overfor Sametinget, i det hun har nektet å møte Sametinget til konsultasjoner om nye regler for kongekrabbefisket.

Formålet med konsultasjonsavtalen er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser. Sametinget har også mulighet til å ta opp egne saker. Kongekrabbe er en svært viktig ressurs i sjøsamiske områder, og fiske og næringsutvikling er blant de tema som er omfattet av konsultasjonsavtalen.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Spørsmålet er oversendt meg fra Statsministerens kontor, og jeg er bedt om å besvare spørsmålet på vegne av regjeringen.

Det ble avholdt en konsultasjon 21. juli 2014 mellom Sametinget og departementet om denne saken, i forkant av forskriftsfastsettelsen. Denne konsultasjonen ble holdt på administrativt nivå, etter ønske fra Sametinget selv. Sametinget har i etterkant av denne konsultasjonen ønsket ytterligere konsultasjon, på politisk nivå.

Jeg mente imidlertid saken var godt belyst fra Sametingets side, både overfor Fiskeridirektoratet i ordinær høringsrunde og gjennom konsultasjonen. Slik jeg ser det, ble det i konsultasjonen gjort et reelt forsøk på å oppnå enighet med Sametinget. Konsultasjonsavtalen er derfor overholdt.

Sametinget var i hovedsak enig i reguleringsopplegget, men var uenig i spørsmålet om en nedre fartøygrense i kongekrabbefisket. I forslaget fra Fiskeridirektoratet var det anbefalt en nedre fartøylengde på 7 meter, mens fartøygrensen ble satt til 6 meter.

Regjeringen er opptatt av å overholde konsultasjonsavtalen med Sametinget, men det betyr ikke at det alltid oppnås enighet i alle saker.

Jeg vil legge til at jeg 25. august 2014 hadde et møte med Silje Karine Muotka, rådsmedlem i Sametingsrådet, hvor denne saken ble drøftet uten at det fremkom nye momenter.

Utfyllende redegjørelse om saken

Når det gjelder den nedre fartøystørrelsen i åpen gruppe er dette en problemstilling som Fiskeridirektoratet har hatt på høring, og som de aller fleste høringsinstansene var positive til. I følge Fiskeridirektoratet region Finnmark finnes det eksempler på at båter har kommet slepende med fangsten for levering, fordi båten er så liten at den ikke har kapasitet til å ha fangsten om bord. Mattilsynet har påpekt at hensynene til god dyrevelferd forutsetter fartøy av en viss størrelse. Det er ellers mange som har påpekt at fartøyet må være av en viss størrelse for at det skal være praktisk mulig å utøve et selvstendig kommersielt kongekrabbefiske med teiner på en forsvarlig måte. Den registrerte deltakelsen i åpen gruppe har økt betydelig, med det resultat at totalkvoten må deles på stadig flere. Dersom småbåter nyttes som rene kvotefartøy og kvotene fiskes som tilleggskvoter av større fartøy, hvilket vi dessverre ikke kan utelukke har skjedd, innebærer dette reduserte kvoter til alle andre.

Fiskeridirektoratet foreslo en nedre fartøygrense i åpen gruppe i fisket etter kongekrabbe. Når det nå ble valgt å innføre en grense på seks meter har jeg vært relativt forsiktig. Vi snakker i realiteten om små åpne fartøy under 20 fot, og ikke det vi normalt omtaler som ”små fartøy” i fiskeflåten. Jeg tror det er bred enighet om at de aller minste åpne båtene er lite egnet til å utøve et selvstendig kongekrabbefiske med teiner, og at det vil være hensiktsmessig å ha vilkår om en nedre fartøystørrelse for utøvelse av kommersielt kongekrabbefiske.

Jeg vil understreke at den nye seksmetersgrensen ikke ekskluderer noen fiskere fra å drive kongekrabbefiske. Den nedre fartøygrensen er kun et vilkår for å delta i åpen gruppe, som altså fortsatt er åpen for de som fyller vilkårene og som vil utøve et kommersielt fiske etter kongekrabbe. Et slikt vilkår bidrar til nødvendig avgrensing og gjør det dermed mulig å videreføre en åpen gruppe i dette fiskeriet, noe jeg tror også samiske interesser er tjent med.

Når det gjelder forutsigbarhet har det lenge vært lagt opp til innføring av en nedre fartøylengde i åpen gruppe, selv om forskriften ble fastsatt få dager før nytt reguleringsår startet 1. august. Fiskeridirektoratet foreslo altså en grense i høringen som gikk ut i vår, og mange av høringsinstansene har påpekt nødvendigheten av et slikt vilkår. En slik nedre fartøylengde ble også foreslått av Fiskeridirektoratet i fjorårets høring.

Jeg synes for øvrig det er verdt å merke seg positive signaler fra næringen om at de nye reguleringene er godt mottatt.