Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1189 (2013-2014)
Innlevert: 05.09.2014
Sendt: 05.09.2014
Besvart: 15.09.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Abid Q. Raja (V)

Spørsmål

Abid Q. Raja (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre rekruttering til og kompetanseutvikling for håndverkere i små og verneverdige fag?

Begrunnelse

Norge er forpliktet, bl.a. gjennom Konvensjonen for immateriell kulturarv, til å ta vare på håndverkstradisjonene våre. I Statsbudsjettet 2014 ble det lagt inn 8 studieplasser i et nytt studium ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST): Bachelor i utøvende tradisjonsbygging. Studiet kom ikke i gang i 2014, og vil trenge støtte for å bli igangsatt neste år. Dette er et viktig steg for å anerkjenne og ta vare på tradisjonshåndverkene. Venstre viser også til at vi tidligere har tatt opp denne problemstillingen med statsråden, bl.a. i Dokument nr. 15:1067 (2013-2014) fra Iselin Nybø om tilskuddet til utdanning ved Hjerleid. Utdanningsinstitusjonen har utfordringer med at Utdanningsdirektoratet tolker forskriften dithen at voksne elever bare kan være deltidselever (siden de ikke skal ha fellesfagene), selv om undervisningen legges opp på heltid med økt programfagundervisning. Dette skaper en økonomisk (og faglig) utfordring for Hjerleid.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Gamle håndverksferdigheter er en del av vår immaterielle kulturarv. I 2006 ratifiserte Stortinget UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Problemstillinger knyttet til disse fagene har derfor både en utdannings-, kultur-, og næringspolitisk relevans. I norsk sammenheng er det som angår opplæring i mange tradisjonelle håndverksfag lagt til fag- og yrkesopplæringen, og er derfor definert som lærefag i tilbudsstrukturen for i videregående opplæring.

Fylkeskommunene som ansvarlig skoleeier tar beslutninger om hvilke tilbud de vil gi. Tilbudsstrukturen i videregående opplæring etter reformen Kunnskapsløftet inneholder ca. 180 lærefag hvorav flere har svært få søkere. Enkelte fag i videregående opplæring er definert som "små og verneverdige". De fleste av disse fagene ligger til utdanningsprogrammet design og håndverk. Mange er særløpsfag, men det er også flere som følger hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift. Det er p.t. 42 lærefag som står på listen over små verneverdige fag. For disse fagene utløses et ekstra tilskudd til lærebedrifter. Situasjonen for disse fagene følges av et eget sekretariat, Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV), som er underlagt Utdanningsdirektoratet.

Av totalt 59 nye lærekontrakter i de små verneverdige fagene per 1. oktober 2013 var 28 kontrakter inngått med lærlinger over 25 år. I tillegg tar en del fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Av totalt 48 avlagte fagprøver i 2012/2013 var 10 avlagt av praksiskandidater.

Innen utdanningsprogrammet for design og håndverk er det p.t. fem landsdekkende tilbud. Disse er for V g2- fagene børsemaker (1), design og duodji (2), og design og gullsmedhåndverk (2). Det ble i 2008 opprettet et landslinjetilbud innen utdanningsprogrammet design og håndverk på Kongsberg videregående skole med V g2 ur- og instrumentmaker. Fra skoleåret 2014-15 etableres det et landslinjetilbud i V g2 smed på Odda. Det er i dag to godkjente private skoler i Norge som tilbyr opplæring innen de små håndverksfagene innen utdanningsprogrammet for design og håndverk; Plus-skolen i Fredrikstad og HåndverkskoIen på Hjerleid.

I Meld. St. 20(2012-13) På rett vei, blir også de verneverdige fagene omtalt. Som en oppfølging av meldingen vil jeg gjennomgå tilbudsstrukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, herunder de små verneverdige fagene. En gjennomgang av tilbudsstrukturen skal bidra til at opplæringen bedre kan imøtekomme elevers og arbeidslivets ulike behov. Hensikten med gjennomgangen er blant annet å bidra til mer relevante opplæringstilbud etter kriterier som rekruttering, gjennomføring og verdsetting på arbeidsmarkedet.

En gjennomgang av tilbudet for små verneverdige fag må gjøres etter et annet sett med kriterier enn gjennomgangen av tilbudsstrukturen for øvrig. Et tilleggsaspekt er om fagene er en del av den nasjonale og samiske kulturarven. Når det gjelder gjennomgangen av de verneverdige fagene, kan det være særegne forhold som tilsier flere og andre løsninger. Jeg mener det kan være hensiktsmessig å vurdere både alternative opplæringsordninger, finansieringsordninger, og om noen fag skal være tilbud ut over videregående nivå.

I en gjennomgang av tilbudsstrukturen for små verneverdige fag bør både utdannings-, kultur- og næringspolitiske hensyn legges til grunn. Dette krever deltakelse fra flere departementer; Kulturdepartementet, herunder Kulturrådet med ansvar for UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, N ærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet med Riksantikvaren. Vi vil avklare mål for samarbeidet og hvilke virkemidler som kan vurderes som en del av gjennomgangen av de små, verneverdige fagene. På den måten kan vi bidra til at vilkårene for små verneverdige fag styrkes ytterligere.

Det er også oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå fagskole sektoren. Utvalget skal gi endelig rapport i form av en NOU senest innen utgangen av 2014. Hensynet til små verneverdige fag vil bli tatt med i betraktningen når fagskoleutvalgets rapport skal følges opp, da også fagskolen er en arena der disse fagene har en plass.