Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1265 (2013-2014)
Innlevert: 30.09.2014
Sendt: 30.09.2014
Besvart: 07.10.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Hvordan følger statsråden opp Stortingets vedtak i Innst. 395 L (2012-2013) om endringer i barnevernloven?

Begrunnelse

Kun et drøyt år etter at alle med interesse og engasjement i barnevern bidro til Prop. 106L om Endringer i barnevernloven, har statsråden annonsert at loven skal gjennomgås på ny. Hun har i tillegg annonsert en prosess for omorganisering. I Stortingets behandling i juni 2013, Innst. 395L 2012-2013 ble det fattet en rekke vedtak om lovendringer. Flere av disse var forutsatt et forskriftsarbeid i etterkant. Vi er gjort kjent med at det er uklarheter rundt tilsynsansvaret mellom omsorgskommunene og fosterhjemskommunene, og at det kan bidra til at barnevernsansatte bruker mye tid i bil mellom ulike kommuner. Dette tyder på manglende oppfølging, uklarheter og rom for lite fornuftig bruk av barnevernskompetanse.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Med utgangspunkt i stortingsrepresentantens begrunnelse for spørsmålet legger jeg til grunn at spørsmålet primært omhandler omsorgskommunens og fosterhjemskommunens ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem.

Som representanten viser til, vedtok Stortinget i fjor endringer i tilsynet med barn i fosterhjem. Endringene i barnevernloven § 4-22 innebærer at ansvaret for å føre tilsyn med hvert enkelt barn ble overført fra den kommunale barneverntjenesten til kommunen som sådan. Samtidig ble kommunene gitt større frihet til selv å velge hvordan tilsynet skal gjennomføres og organiseres, men også et mer helhetlig ansvar for tilsynet.

I utgangspunktet berører lovendringen ikke ansvarsforholdet mellom den kommunen som har plassert barnet (omsorgskommunen), og den kommunen fosterhjemmet ligger i (fosterhjemskommunen). Det er dermed fremdeles slik at det er omsorgskommunen som har hovedansvaret for å følge opp barnet og fosterfamilien, mens fosterhjemskommunen har ansvaret for godkjenning og tilsyn med fosterhjemmet. Videre er det fremdeles slik at det er omsorgskommunen som har det økonomiske ansvaret både for oppfølgingen av fosterhjemmet og for tilsynet.

I forarbeidene opplyste departementet at det ved endring av tilsynsansvaret også ville være nødvendig å revidere fosterhjemsforskriften (FOR-2003-12-18-1659 Forskrift om fosterhjem). Forskriften er derfor blitt revidert som følge av lovendringen. Endringene trådte i kraft i februar i år. Det går klart frem av forskriften hvilke oppgaver som tilligger omsorgskommunen, og hvilke oppgaver som tilligger fosterhjemskommunen.

Videre går det klart frem av § 8 i forskriften at kommunene kan inngå avtale om at det er omsorgskommunen som skal ha ansvaret for at det blir ført tilsyn i hjemmet. Det er heller ikke noe i veien for at kommunene seg i mellom avtaler at fosterhjemskommunen skal overta deler av omsorgskommunens oppgaver, jf. barnevernloven § 8-4. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der det på grunn av reiseavstander er hensiktsmessig at fosterhjemskommunen utfører oppgaver for omsorgskommunen. Dette krever i så fall at kommunene blir enige seg i mellom om hvilke oppgaver som skal utføres og hvor mye kommunen skal ha betalt for arbeidet.

Departementet vil følge kommunens praktisering på dette området og vurdere behovet for evaluering av forskriften.

Jeg vil i tillegg knytte noen avsluttende kommentarer til det pågående arbeidet med å vurdere ansvarsdelingen mellom stat og kommune, utvalget som skal vurdere endringer i barnevernloven, samt til arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om fosterhjem:

Det følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen har ønsket å vurdere ansvarsforholdet mellom staten og kommunene på barnevernområdet. Kommunens nærhet til det enkelte barn og familie er en fordel når det gjelder å kunne gi riktig og tidlig hjelp. Kommunene bør derfor få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet.

I lovarbeidet stortingsrepresentanten viser til vedtok Stortinget blant annet endringer i finansieringsordningen i barnevernet, i ansvarsdelingen mellom stat og kommune, samt at den faglige samhandlingen mellom forvaltningsnivåene ble endret. Slik jeg ser det er det reformarbeidet vi nå har påbegynt på mange måter en fortsettelse av den utviklingen som ble startet gjennom det forrige lovarbeidet.

Når det gjelder lovutvalget, vil jeg særlig vise til at dagens barnevernlov er mer enn 20 år gammel og er blitt endret en rekke ganger. Det er derfor på tide å vurdere hvordan loven kan forenkles og oppdateres i tråd med den generelle samfunnsutviklingen. Jeg mener arbeidet kan bli viktig for å styrke rettssikkerheten for barna og gjøre loven mer tilgjengelig.

Regjeringen har også besluttet å legge frem en stortingsmelding om fosterhjem – den første i sitt slag. I dette arbeidet vil også oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem bli nærmere vurdert.