Skriftlig spørsmål fra Tone Merete Sønsterud (A) til kulturministeren

Dokument nr. 15:6 (2014-2015)
Innlevert: 02.10.2014
Sendt: 02.10.2014
Besvart: 09.10.2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Tone Merete Sønsterud (A)

Spørsmål

Tone Merete Sønsterud (A): I høringsnotatet "Staten og Den norske kirke - et tydelig skille" varsler departementet en omlegging av Kirken fra 1. januar 2017. I notatet står det at statens og kommunenes finansieringsansvar overfor Kirken står fast. Statsråden har også forsikret at folkekirkens medlemmer ikke vil merke noe til reformen, men høringsnotatet bringer spørsmålet om medlemsfinansiering av Kirken på banen.
Hva mener statsråden med "at en omlegging for eksempel i retning av medlemsfinansiering i en eller annen form, da vil være naturlig å vurdere"?

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: I høringsnotatet Staten og Den norske kirke – et tydelig skille foreslår Kulturdepartementet endringer i lov 7. juni 1996 nr. 1 om Den norske kirke. Målet med forslagene er et tydelig skille mellom staten og kirken.
De siste tiårenes endringer i statskirkesystemet og Den norske kirkes ordning har vært preget av en skrittvis utvikling. Viktige reformskritt ble tatt på 1980-tallet, blant annet ved etableringen av Kirkemøtet i 1984. På 1990-tallet fikk vi ny kirkelovgivning som erstattet så å si all tidligere lovgivning på kirkens område.
Kirkeforliket fra 2008, som gjaldt under forrige stortingsperiode, førte fram til viktige endringer 21. mai 2012 i Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordningen.
De reformene som nå foreslås gjennom Kulturdepartementets høringsnotat 2. september 2014, føyer seg inn i den skrittvise tilnærmingen til reformer i kirkeordningen. Kirken vil etter departementets forslag bli skilt ut fra staten. Kirken vil dermed få et mer selvstendig ansvar for sin økonomi, men det foreslås ingen endringer i det offentlige finansieringsansvaret for kirken.
Kirkemøtet har uttalt at de reformene som Kulturdepartementet nå foreslår, bør følges opp i en neste reformfase hvor målet er en kortfattet rammelov for Den norske kirke. Regjeringen har på sin side som mål å utarbeide en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn, slik det framgår av Sundvolden-erklæringen.
De forslagene som er tatt opp i Kulturdepartementets høringsnotat, ser jeg som et viktig skritt i arbeidet mot en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Den rammelovgivningen for Den norske kirke som Kirkemøtet ønsker, vil da kunne inngå i den helhetlige loven.
I arbeidet med en helhetlig lov for alle tros- og livssynssamfunn er det mange spørsmål som vil bli vurdert. Jeg mener det er naturlig at det i denne sammenhengen også tas opp spørsmål om finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
Som det framgår, er en omlegging av det offentlige finansieringsansvaret for kirken for eksempel i retning av medlemsfinansiering i en eller annen form, ikke en del av de forslagene som det nevnte høringsnotatet tar opp. Dette vil være ett av mange spørsmål som det er naturlig å utrede under arbeidet med en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn.