Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:26 (2014-2015) Innlevert: 06.10.2014 Sendt: 07.10.2014 Besvart: 13.10.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Helge André Njåstad (FrP): Kontakten med det offentlige skjer i økende grad via internett. Digitale plattformer er effektivt, og regjeringen har i sin plattform slått fast at IKT skal benyttes i økende grad for å sikre et godt tilbud til innbyggerne. I den forbindelse vil likestilling av digital signatur med vanlig, skriftlig signatur være et naturlig skritt i utviklingen. Har statsråden planer om å iverksette arbeid med likestilling av signaturer, slik at også digital signatur blir rettslig bindene?
Jan Tore Sanner: Generelt er et krav om ”skriftlighet” i lovverket ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon, og et krav om "underskrift" ikke et krav om at den må være manuell. Dette ble "slått fast" gjennom e-regelprosjektet fra 2000/2001, et interdepartementalt arbeid som skulle sikre at lovverket i størst mulig grad er teknologinøytralt. Hovedregelen etter dette ble at "skriftlig" skal anses som et teknologinøytralt begrep, med mindre det presiseres at det skal være på papir. Regelverk som var under revisjon, eller der det var konkrete planer om særskilt revisjon, ble imidlertid ikke gjennomgått av e-regelprosjektet. Dette gjaldt bl.a. tvangsfullbyrdelsesloven som man ønsket å vurdere i en større sammenheng i forbindelse med revisjon av prosesslovgivningen. Den konkrete problemstillingen stortingsrepresentant Njåstad nevner i begrunnelsen for spørsmålet, er knyttet til at tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 bare anerkjenner «skriftlig avtale» som tvangsgrunnlag for f.eks. utkastelse av en leieboer som ikke gjør opp for seg. I denne sammenheng må man sondre mellom to forskjellige problemstillinger:- i hvilken grad kan fordringshavere og andre henvende seg til namsmyndighetene i elektronisk form?- i hvilke utstrekning skal elektronisk inngåtte avtaler godkjennes som «tvangsgrunnlag» i slike tilfeller?Den første problemstillingen er en del av det bredere spørsmålet om elektronisk kommunikasjon i rettspleien. Siden begrunnelsen for spørsmålet er knyttet til den andre problemstillingen, begrenser jeg meg til den.Til dels som en oppfølgning av prosjektet om elektronisk tinglysing (jf. Prop. 53 L (2013-2014) og endringer i tinglysingsloven ved lov 2014 nr. 45) og av rapporten fra KPMG Kartlegging av hindre for digitale forretningsprosesser av 15.4.2014, som ble laget på oppdrag fra KMD, er Justis- og beredskapsdepartementet i gang med å vurdere endringer de stedene der tvangsfullbyrdelsesloven stiller skriftlighetskrav til tvangsgrunnlag. Det er riktig som stortingsrepresentanten har fått opplyst fra namshold, at loven i dag ikke godkjenner elektronisk inngåtte avtaler som «skriftlige».KMD jobber aktivt for å fjerne både direkte og indirekte hindringer for digital kommunikasjon i regelverket. I forbindelse med oppfølgingen av rapporten fra oktober 2013 Kartlegging av hindringer i regelverk for digital kommunikasjon, levert av en arbeidsgruppe nedsatt av daværende FAD, er det igangsatt prosesser for å vurdere endringer i konkret regelverk som fortsatt krever manuelle dokumenter eller manuell saksbehandling. Som en del av dette arbeidet har KMD også tatt initiativ til å få fortgang i arbeidet med å vurdere behov for å fjerne hindringer for digital kommunikasjon i tvangsfullbyrdelsesloven.