Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:102 (2014-2015)
Innlevert: 22.10.2014
Sendt: 22.10.2014
Besvart: 03.11.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Høsten 2013 startet KD en fireårig forsøksordning med økt lærertetthet på ungdomstrinnet, der skoler utvalgt etter visse kriterier fikk tilskudd til å øke lærertettheten i ordinær undervisning. Forsøksordningen blir ikke følgeevaluert, men KD følger forsøket gjennom GSI og særskilt rapportering fra de aktuelle kommunene.
Etter at ordningen nå har vart i mer enn ett år, hvordan vil statsråden oppsummere tilbakemeldingene, og mener de aktuelle skolene at økt lærertetthet har hatt en positiv effekt på undervisningen?

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Høsten 2012 ble det vedtatt å bevilge 1,5 milliarder kroner over en fireårs periode til en forsøksordning med 600 nye lærerstillinger i ungdomsskolen. De nye lærerstillingene var ment å øke lærertettheten i ordinær undervisning.

Tilskuddet skal gå til å øke lærertettheten i ordinær undervisning på ungdomstrinnet. Det vil si at midlene ikke kan brukes til spesialundervisning og særskilt norsk. Ressursnivået i ordinær undervisning ved skolene skal økes tilsvarende antallet årsverk skolen får midler til og det skal økes i forhold til ressurssituasjonen disse skolene hadde skoleåret 2011/12. Så lenge lærerressursene brukes til ordinær undervisning, kan kommunene og skolene selv avgjøre hvordan de ønsker å organisere denne undervisningen.

Alle kommuner som i skoleåret 2011/12 hadde skoler med gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning på ungdomstrinnet på over 20 elever per lærer, og som hadde grunnskolepoeng (standpunkt og eksamenskarakterer) under det nasjonale gjennomsnittet kunne søke om midler. Kommunene ble tildelt årsverk per skole ut fra antall elever på skolene, fra ett til 5 årsverk. Til sammen ble 166 skoler tildelt øremerkede midler til 573 årsverk. Skolene er fordelt på 98 kommuner, og alle fylkene er representert.

Utdanningsdirektoratet har fulgt opp forsøket for å påse at midlene brukes i tråd med formålet, og utarbeidet en rapport basert på kommunenes rapportering i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-tallene viste avvik fra forventet økning i lærertettheten i 49 av kommunene (77 skoler). Utdanningsdirektoratet ba derfor om en ekstrarapportering fra disse kommunene. For 36 av kommunene skyldes avviket i økt rapportert lærertetthet i ordinær undervisning, forhold som direktoratet vurderer som akseptable, og i tråd med retningslinjene for tilskudd (for eksempel feilregistrering i GSI, tilsetting etter rapporteringstidspunkt, elevtallsendringer og annet). For 13 av kommunene har direktoratet funnet at bruken av midlene ser ut til å bryte med vilkårene for tilskuddsordningen, og at det dermed kan det være aktuelt å kreve tilbakebetalt tilskudd helt eller delvis fra disse kommunene.

Per i dag har vi GSI-dataene kun for det første skoleåret, dvs. pr. 01.10.2013. Kommunene er ikke bedt om å rapportere på effekter på undervisningen. Et av målene med ordningen var imidlertid å se om høyere lærertetthet kan bidra til å minke behovet for spesialundervisning. Rapporteringen i GSI viser en viss nedgang i andel elever med spesialundervisning fra skoleåret 2011/12 til 2013/14. Ved de skolene som har vært med i ordningen, og som har økt antall årsverk til ordinær undervisning tilsvarende midlene de fikk tildelt, har nedgangen i spesialundervisning vært noe større enn i landet for øvrig. Det er imidlertid ikke mulig å konkludere med at dette skyldes den økte lærertettheten. Utover dette er ikke rapporteringen i GSI/ekstrarapportering fra kommunene egnet til å si noe om hvilke effekter ordningen eventuelt har hatt på undervisningen. Fra og med neste skoleår vil svar i elevundersøkelsen kunne gi oss kunnskap om elevenes oppfatning av undervisningen er påvirket av økt lærertetthet.