Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:187 (2014-2015)
Innlevert: 10.11.2014
Sendt: 10.11.2014
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 14.11.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Kommunenes budsjettplanlegging kan være utfordrende. Slik jeg forstår det er det ikke et krav at kommunene skal benytte bruttotall i sine budsjetter, men i regnskapsforskriften § 7, 2.ledd er det et krav at alle inntekter og utgifter skal føres brutto.
Hva er årsaken til at man ikke har samme krav for budsjettet og regnskapet og er dette noe regjeringen vil se nærmere på?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Gjennom sine budsjettvedtak fastsetter kommunestyret sine bevilgninger, som er de bindende økonomiske rammer for et underordnet organ, dvs. et politisk utvalg e.l. eller administrasjonen. Det følger av kommuneloven § 46 nr. 2 at kommunestyret kan velge om bevilgningene i driftsbudsjettet skal gis som brutto- eller nettobevilgninger.

Ved nettobevilgninger angis det en øvre ramme for utgifter til de ulike formålene, etter at inntekter som er direkte henførbare til det enkelte formålet, er trukket fra. Selv om selve bevilgningen gis netto, vil det være vanlig å stille opp både utgifter og inntekter (men nettobeløpet er den bindende rammen).

Bruttobevilgninger innebærer at kommunestyret vedtar både en utgifts- og en inntektsramme for det enkelte formål.

En viktig oppgave ved kommuneregnskapet er bevilgningskontrollen, dvs. å sammenstille de faktiske inntektene og utgiftene med bevilgningene som kommunestyret har vedtatt. Kommuneregnskapet skal stilles opp slik at avvik (mer-/mindreforbruk) fra bevilgning synliggjøres, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 3 sjette ledd. Kommuneregnskapet skal samtidig føres etter bruttoprinsippet, jf. § 7 i samme forskrift. Det innebærer at inntekter og utgifter føres i regnskapet hver for seg, slik at henholdsvis de totale inntektene og de totale utgiftene framkommer av regnskapet. For å kunne sammenstille faktisk bruk av midler på det enkelte området opp mot en vedtatt nettobevilgning, må en da aggregere opp de respektive inntektene og utgiftene og så synliggjøre hva som netto er brukt til formålet.

Det er altså ikke noen motsetning mellom regelverket for årsbudsjettet og regelverket for årsregnskapet.