Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:297 (2014-2015)
Innlevert: 01.12.2014
Sendt: 02.12.2014
Besvart: 08.12.2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Hvordan sikrer statsråden at norske forbrukere trygt kan spise norsk kylling?

Begrunnelse

Veterinærinstituttet melder 1. desember at rundt halvparten av kyllingene her i landet kan ha kinolonresistente E.coli-bakterier. Samtidig er det bekymring fra en rekke hold vedrørende bruken av narasin. Ifølge Forbrukerrådet ble det brukt over ti tonn narasin i norsk kyllingproduksjon i 2012. Også tidligere i år slo flere leger alarm om bakterienivået i norsk kylling, og advarte mot å ta i kyllingkjøtt uten hansker. Og amerikanske og engelske matmyndigheter anbefaler heller ikke å vaske rå kylling i frykt for bakteriespredning, noe som er gitt sin tilslutning fra Mattilsynet.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Norge er i følge Folkehelseinstituttet ett av de landene med lavest andel antibiotikaresistente bakterier i mat. Risikoen for å få i seg resistente bakterier gjennom mat regnes som liten og man kjenner ikke til at nordmenn er blitt syke av antibiotikaresistente bakterier fra norsk kylling.

Norske forbrukere er vant til høy mattrygghet og dermed har den nitide kjøkkenhygienen man har vent seg til i andre land, ikke i så stor grad blitt en naturlig del av den norske daglighusholdningen.

Hvis man følger gode rutiner for kjøkkenhygiene, er det ikke farlig å ta i eller spise kylling. Mattilsynets råd er følgende:

• Vask hendene før og etter du håndterer kjøtt

• Bruk rene redskaper og kluter.

• Bruk egne redskap / skjærefjøl / fat til rått kjøtt og husk grundig vask etter bruk.

• Hold rå og tillaget mat atskilt.

• Ikke bruk samme redskap til salat og annen mat, som du bruker til kjøtt.

De anbefaler videre å varmebehandle kjøttet godt, slik at bakterier drepes. Ved å følge disse rådene kan man i følge Mattilsynet beskytte seg mot uønskede bakterier i kylling og annet kjøtt.

Jeg har for øvrig allerede iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen når det gjelder antibiotikaresistente bakterier hos husdyr og i mat. Jeg har i budsjettproposisjonen for 2015 varslet styrking både av overvåking og forskning på området. Dette bør bidra til økt kunnskap om reservoarer og konsekvenser av ulike typer antibiotikaresistens hos dyr. Norge deltar også i forskningsprogrammet om antibiotikaresistens i regi av Ministerrådet i EU.

Videre har jeg gitt min tilslutning til en svært ambisiøs strategi fra Mattilsynet for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. I budsjettproposisjonen for 2015 er det foreslått en ny kompensasjonsordning for å redusere den økonomiske belastningen for eiere av svinebesetninger som får påvist denne bakterien. Dette vil også bidra positivt til smittevern i bred forstand.

Mange utfordringer knyttet til antibiotikaresistens i dyr og mat må møtes gjennom internasjonalt samarbeid. Jeg har tatt opp flere utfordringer på dette området med EUs tidligere kommissær for mattrygghet og helse og nåværende landbrukskommisær. Jeg har blant annet diskutert forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers utlevering av antibiotika i noen EU-land. Den siste problemstillingen vil jeg følge opp videre overfor EU som for tiden arbeider med en revisjon av regelverket for legemidler til dyr. Jeg vil også i styringsdialogen med Mattilsynet blant annet ha oppmerksomhet på forbedringer i vårt eget register for bruk av legemidler til dyr

Jeg har også diskutert utfordringene knyttet til antibiotikaresistens med representanter for næringen som har orientert om en rekke tiltak de iverksetter.

Tiltak mot antibiotikaresistens må sees i ”En-helse”-perspektivet og krever innsats på tvers av fagområder og departementer. Berørte departementer fortsetter derfor samarbeidet for å se hvordan utfordringene knyttet til antibiotikaresistens best kan følges opp.