Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:518 (2014-2015)
Innlevert: 30.01.2015
Sendt: 30.01.2015
Besvart: 04.02.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Papirløse som skal føde barn, må betale sykehusoppholdet ved fødsel selv. Norge har forpliktelse til å sørge for at alle som er i landet, får lik helsehjelp. Regelverket gir rett til helsehjelp når en kvinne skal føde, men frykten for kostnadene kan hindre papirløse å ta kontakt med helsevesenet, og at de tvinges til å føde hjemme uten medisinsk oppfølging.
Vil helse- og omsorgsministeren endre dagens regelverk og pålegge helseforetakene å gi gratis tilbud til papirløse fødende, og slik også sikre barns beste?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten 29/1-2015 har et par i Levanger fått regning fra sykehuset på 52 000 kroner etter en barnefødsel, fordi kvinnen er "papirløs". Barnefar og gutten som ble født, er norske statsborgere. Retten til et trygt fødetilbud gjelder også for papirløse, men denne retten er av ingen verdi dersom de må betale slike summer for tilbudet. Sykehuset sier de har fulgt regelverket.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket trådte i kraft 1. januar 2012. Forskriften klargjør retten til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket, herunder personer uten lovlig opphold. Voksne personer uten fast opphold i riket har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Alle gravide som oppholder seg i riket har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, herunder svangerskaps- og barselomsorg.

Regler om dekning av utgifter for pasienter som ikke har bosted i riket er fastsatt i spesialisthelsetjenesteloven § 5-3. Pasient som ikke har bosted i Norge, må selv dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Men dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, må helseinstitusjonen eller tjenesteyteren dekke utgiftene. Det er ikke anledning til å kreve forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp eller for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente.

Norge har forpliktelser etter de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene. Disse innebærer også et krav om effektiv gjennomføring og reell tilgjengelighet til tjenestene. Retten til helsehjelp knyttet til fødsel framstår som tilgjengelig, ettersom det ikke er anledning til å kreve forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp eller for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som ikke kan vente. Slike utgifter skal dekkes av vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter dersom pasienten ikke kan dekke dem selv.

Det er svært viktig at sykehusene praktiserer regelverket i tråd med dette. Jeg ser at det kan stilles spørsmål ved sykehusenes praktisering og at praksisen kan variere når det gjelder hvor strengt hovedregelen og unntaket i spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 om dekning av utgifter for pasient som ikke har bosted i riket blir tolket.

Ingen gravide skal være bekymret for at de ikke skal få hjelp fra det offentlige i forbindelse med en fødsel. Spørsmålet om pasientens betalingsevne skal ikke tas opp i forkant, men skal være en vurdering i etterkant. Dersom pasienten er uenig i sykehusets vurdering av betalingsspørsmålet kan hun klage til Helsedirektoratet. Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienten med utforming av en slik klage.

Jeg anser dette som en ordning som ivaretar pasientens rettigheter på en god måte.