Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:520 (2014-2015)
Innlevert: 30.01.2015
Sendt: 02.02.2015
Besvart: 05.02.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I reglene for overgangsstønad kan det gjøres unntak for faktisk samlivsbrudd, men flyktningsituasjon er unntatt. Det betyr at kvinner som har fått opphold og der mannen er forsvunnet, tvinges til å be om separasjon for å få ytelsen. At mannen er arrestert og forsvunnet kan være fluktgrunnen og det er helt urimelig å presse fram separasjon hos noen som ikke ønsker skilsmisse og ikke kan stadfeste dødsfall. Det må være den faktiske situasjonen som avgjør.
Vil statsråden endre reglene?

Begrunnelse

Eksempel:

Enslig mor med 3 barn fra Eritrea kom i 2010. Mannen forsvunnet. Han ble hentet av militærpoliti etter at han ikke vendte tilbake fra permisjon og er siden ikke sett. Hun ble også arrestert og flyktet så med barna.

Hun har måttet få bistand fra privatpersoner fordi Nav ikke ga veiledning. Hun ønsker ikke å be om separasjon fordi hun så inderlig håper at mannen kan komme til rette og være i live. Og det er ingen aksept i hennes kultur for å skille seg fra en forsvunnet mann før det har gått lengre tid.

Hun er reelt sett enslig, veldig lett å dokumentere og kontrollere, men får avslag på overgangsstønaden begrunnet i sin flyktningsituasjon.

Hun mister dermed muligheten til å kvalifisere seg med trygg inntekt i 3 år og må leve på sosialhjelp.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Reglene i folketrygdloven kapittel 15 om stønader til enslig mor eller far har alltid hatt vilkår om sivilstatus for å få rett til ytelser. Det fremgår av folketrygdloven § 15-4 at rett til stønad er avhengig av at søkeren enten er ugift, separert eller skilt. Stønader kan innvilges ved faktisk separasjon, men da er det et krav at det er reist sak om separasjons- eller skilsmissesak. Etter at sak er reist, må det i tillegg gå seks måneder før stønaden kan innvilges. Det har hele tiden vært en forutsetning at hensikten med separasjons- eller skilsmissesaken er at ekteskapet reelt og formelt skal oppløses.

I § 15-4 andre ledd d) er det en mulighet for å få rett til stønad etter ett års faktisk separasjon uten at separasjons- eller skilsmissesak er reist, men da er det et vilkår at spesielle forhold har gjort det vanskelig å reise sak. Som hovedregel vil det være mulig å reise sak, også om ektefellen har forsvunnet. Bestemmelsen tolkes derfor strengt. Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle der det ikke foreligger en hensikt om å oppløse ekteskapet. Det gis ikke stønad etter denne bestemmelsen ved faktisk separasjon på grunn av at ektefellene av ulike årsaker bor hver for seg, om ektefellen er i utlandet eller soner fengselsstraff eller om det er religiøse, eventuelt kulturelle oppfatninger som gjør at man ikke søker om separasjon/skilsmisse.

Vilkår om sivilstatus bidrar til å bekrefte at stønadsmottakeren reelt er enslig. Vilkåret bør være tydelig utformet for å motvirke mulige misbrukssituasjoner. Jeg mener det er et rimelig krav for rett til stønad at stønadsmottakeren både faktisk og rettslig er enslig mor eller far.